1. Innledning

WSJT-X er et dataprogram utformet for å gjøre det mulig med enkel radiokommunikasjon ved bruk av svært svake signaler. De første fire bokstavene i programnavnet står for “Weak Signal communication by K1JT,” mens suffikset “-X” forteller at WSJT-X startet som en utvidet (extended) og eksperimentell gren av programmet WSJT.

WSJT-X Versjon 2.1 tilbyr ti forskjellige protokoller eller modus: FT4, FT8, JT4, JT9, JT65, QRA64, ISCAT, MSK144, WSPR og Echo. De seks første er utformet for å kunne gjennomføre pålitelige QSO-er under utbredelsesforhold med svake signaler. De bruker nesten identisk meldingsstruktur og kildekoding. JT65 og QRA64 ble utformet for EME (“moonbounce”) på VHF/UHF-båndene og har også vist seg svært effektive for verdensomspennende QRP-kommunikasjon på HF-båndene. QRA64 har flere fordeler sammenlignet med JT65, blant annet bedre ytelse på de aller svakeste signalene. Vi ser for oss at QRA64 over tid kan komme til å erstatte JT65 for EME-bruk. JT9 ble opprinnelig utformet for LF, MF og de lavere HF-bånd. Submodusen JT9A er 2 dB mer følsom enn JT65, selv om den bruker mindre enn 10% av båndbredden. JT4 tilbyr mange forskjellige avstander mellom tonene og har vist seg svært effektivt for EME på mikrobølgebånd opp til 24 GHz. Disse fire "trege" modusene bruker ettminutts tidskontrollerte sekvenser der programmet veksler mellom sending og mottak, slik at en minimums-QSO tar fire til seks minutter — to eller tre sendinger fra hver stasjon, der den ene sender i odde UTC-minutter og den andre sender i like. FT8 er operasjonelt lik, men fire ganger raskere (15-sekunds sende/mottasekvenser) og er noen få dB mindre følsom. FT4 er enda raskere (7,5 sekunders sende/mottasekvenser) og spesielt velegnet for radiokonkurranser. På HF-båndene er det mulig med verdensomspennende QSO-er med alle disse modusene ved bruk av sendeeffekt på noen få watt (eller til og med milliwatt) og enkle antenner. På VHF-båndene og høyere er QSO-er mulige (med EME og andre typer signalutbredelse) på signalnivåer 10 til 15 dB under de som kreves for CW.

Legg merke til at selv om sende/mottasekvensene er korte, så er FT4 og FT8 klassifiserte som trege modus fordi deres meldingsrammer sendes bare én gang per sending. Alle raske modus i WSJT-X sender sine meldingsrammer gjentatte ganger, så mange ganger som det er plass til innenfor sendesekvensens lengde.

ISCAT, MSK144 og submodusalternativer som JT9E-H er “raske” protokoller utformet for å kunne utnytte korte signalforsterkninger fra ioniserte meteorhaler, fly-scatter, og andre typer scatter-forhold. Disse modusene bruker tidskontrollerte sekvenser på 5, 10, 15 eller 30 s varighet. Brukermeldinger sendes flere ganger med høy hastighet (opptil 250 karakterer i sekundet for MSK144) for å dra nytte av de korteste refleksjonene fra meteorhaler eller “pings”. ISCAT bruker meldinger opptil 28 karakterer i fritt format, mens MSK144 bruker de samme strukturerte meldingene som de trege modusene samt et valgfritt forkortet format med kodede (hashed) kallesignaler.

WSPR (uttales “whisper”) står for Weak Signal Propagation Reporter. WSPR-protokollen ble utformet for å teste potensielle signalutbredelsesveier ved bruk av sendinger med lav effekt. WSPR-meldinger inneholder normalt sendestasjonens kallesignal, Maidenhead-lokator, og sendereffekt i dBm, og de kan dekodes med signal/støyforhold så lave som -31 dB i 2500 Hz båndbredde. WSPR-brukere med internettforbindelse kan automatisk laste opp sine mottaksrapporter til en sentral database som kalles WSPRnet som inneholder en karttjeneste, arkivlagring og mange andre funksjoner.

Echo-modus gjør det mulig for deg å lese og måle din egen stasjons ekkoer fra månen, selv om de ligger langt under terskelen for hørbare signaler.

WSJT-X inneholder spektrumvisning av mottakerens passbånd i opptil 5 kHz båndbredde, fleksibel riggkontroll for nesten alle radioer som brukes av amatører, og mange spesialhjelpemidler som for eksempel automatisk Doppler-sporing av EME-QSO-er og Echo-testing. Programmet kjører like godt på Windows-, Macintosh- og Linux-systemer, og installasjonspakker er tilgjengelige for alle tre plattformer.

Versjonsnummer: Utgivelsesnummereringen for WSJT-X har hovednummer, undernummer og patch-nummer adskilt av punktum: for eksempel, WSJT-X versjon 2.1.0. Midlertidige “beta”-utgivelseskandidater lages noen ganger før en ny ordinær versjon, for å få tilbakemeldinger fra brukere. For eksempel vil versjon 2.1.0-rc1, 2.1.0-rc2, etc. være betautgivelser som leder opp til den endelige versjonen av v2.1.0. Utgivelseskandidater skal bare brukes i en kort testperiode. De utgis med en innebygd forpliktelse til å gi tilbakemelding til programutviklingsgruppen. Kandidatutgivelser skal ikke brukes på luften etter at den ordinære versjonen med samme nummer er utgitt.

1.1. Nytt i versjon 2.1.0

Den viktigste funksjonen som er lagt til i WSJT-X siden versjon 2.1.0 er den nye FT4-protokollen, utformet spesielt for radiokonkurranser. Den har sende/mottakssekvenser på 7,5 sekunder, 83,3 Hz båndbredde og terskelsensitivitet på -17,5 dB. Versjon 2.1.0 har også forbedringer av hvordan bølgeformen for FT8 genereres, fossefall- og spektrumvisning, konkurranselogging, riggstyring, brukergrensesnitt, tastatursnarveier, UDP-meldingssystem for kommunikasjon mellom programmer, tilgjengelighet, i tillegg til en rekke mindre forbedringer og feilrettinger. Vi tilbyr en særskilt installasjonspakke for 64-bits Windows Vista og senere Windows-utgaver, som gir betydelig bedre dekodingshastighet.

1.2. Konvensjoner i dokumentasjonen

I denne håndboken blir de følgende ikonene brukt for å rette oppmerksomheten mot spesielle informasjonstyper:

Merknader som inneholder opplysninger som kan være interessante for spesielle grupper av brukere.
Tips om programfunksjoner eller egenskaper som ellers kunne blitt oversett.
Advarsel om bruk som kan føre til uønskede konsekvenser.

1.3. Hvordan du kan bidra

WSJT-X er en del av et prosjekt med åpen kildekode, utgitt under GNU General Public License (GPLv3). Hvis du har programmerings- eller dokumentasjonsferdigheter eller har lyst til å bidra til prosjektet på andre måter, ber vi om at du gjør din interesse kjent for utviklingsgruppen. Prosjektets arkiv for kildekode kan finnes på SourceForge, og kommunikasjon mellom utviklerne finner sted på e-postgruppen wsjt-devel@lists.sourceforge.net. Meldinger om feil og forslag til nye funksjoner, forbedringer av WSJT-X Brukerhåndbok, etc., kan også sendes til e-postgruppen WSJT Group. For begge gruppene gjelder at du må bli medlem av den aktuelle gruppen før du kan poste meldinger til e-postlisten.

2. Systemkrav

  • SSB-transceiver og antenne

  • Datamaskin som kjører Windows (XP eller senere), Linux eller OS X

  • 1,5 GHz eller raskere CPU og 200 MB tilgjengelig minne; raskere maskiner er bedre

  • Skjerm med oppløsning på minst 1024 x 780

  • Grensesnitt for datamaskin-til-radio ved bruk av en serieport eller tilsvarende USB-utstyr for sende-/mottaveksling, eller CAT-kontroll, eller VOX, alt etter hva som trengs for dine tilkoblinger mellom radio og datamaskin

  • Inngangs- og utgangsutstyr for audiosignaler som støttes av ditt operativsystem og som er konfigurert for en samplingsrate på 48000 Hz, 16 bits

  • Audiotilkoblinger eller tilsvarende USB-tilkoblinger mellom transceiver og datamaskin

  • En metode for synkronisering av datamaskinens klokke til UTC innenfor ±1 sekund

3. Installasjon

Installasjonspakker for utgitte versjoner for Windows, Linux, og OS X finnes på hjemmesiden for WSJT. Klikk på linken WSJT-X i venstre marg og velg den riktige pakken for ditt operativsystem.

3.1. Windows

Last ned og start installasjonen av filpakken wsjtx-2.1.0-win32.exe (WinXP, Vista, Win 7, Win 8, Win10, 32-bit) eller wsjtx-2.1.0-win64.exe (Vista, Win 7, Win 8, Win10, 64-bit), ved å følge disse instruksjonene:

  • Installer WSJT-X i sin egen filkatalog, for eksempel C:\WSJTX eller 'C:\WSJT\WSJTX', heller enn å installere programmet i den vanlige katalogen for programmer C:\Program Files ...\WSJTX.

  • Alle programfiler som har med WSJT-X å gjøre vil bli lagret i den valgte installasjonskatalogen og dennes underkataloger.

  • Logger og andre skrivbare filer vil vanligvis finnes i filkatalogen

C:\Users\<username>\AppData\Local\WSJT-X.

Datamaskinen din kan være satt opp (konfigurert) slik at denne filkatalogen er “usynlig”. Men filkatalogen er der og den er tilgjengelig. Et alternativt (snarvei) filkatalognavn er "%LocalAppData%\WSJT-X\".
  • Den innebygde Windows-funksjonen for tidssynkronisering er vanligvis ikke tilstrekkelig. Vi anbefaler programmet Meinberg NTP (se Network Time Protocol Setup for instruksjoner for nedlasting og installasjon) eller Dimension 4 fra Thinking Man Software. Nylige versjoner av Windows 10 er nå utsendt med en mer kapabel tjeneste for tidssynkronisering mot Internett. Dersom den blir konfigurert på riktig måte, kan også den brukes.

  • <em>WSJT-X</em> LoTW download TLS error WSJT-X krever at også OpenSSL-biblioteker installeres. Passende biblioteker kan allerede være installert på ditt system. Dersom de ikke er installert, vil du se denne feilmeldingen straks etter oppstart. For å ordne dette må du installere OpenSSL-biblioteker.

    • Du kan laste ned en passende OpenSSL-pakke fra Windows OpenSSL Packages. Du trenger den siste Windows v1.0.2 Lite- versjonen. For 32-bit-utgaven av WSJT-X må du bruke Win32-versjonen av OpenSSL-biblioteker. For 64-bit-utgaven av WSJT-X må du bruke Win64-versjonen av OpenSSL-biblioteker. (Merk at du kan installere begge utgaver på et 64-bit-system). Når dette skrives, er de siste versjonene henholdsvis Win32 OpenSSL Lite Package og Win64 OpenSSL Lite Package.

    • Installer pakken og aksepter standardinnstillingene, inkludert valget om å kopiere DLL-filene i OpenSSL til Windows sin systemkatalog. Det er ingen plikt til å donere penger til Open SSL-prosjektet, så du kan fjerne alle avkryssingsalternativer om donasjoner, om du ønsker det.

Hvis du fortsatt får den samme nettverksfeilen etter å ha installert OpenSSL-biblioteker, så må du også installere komponenten Microsoft VC++ 2013 Redistributable. Fra nedlastingssiden velger du filen vcredist_x86.exe for bruk med 32-bit WSJT-X eller vcredist_x64.exe for 64-bit-utgaven. Deretter kjører du den nedlastede filen for å installere den.
Hvis du ikke kan installere OpenSSL-bibliotekene eller ikke har internettforbindelse på den datamaskinen du bruker for å kjøre WSJT-X 2.1, kan du laste ned LoTW-filen manuelt. Gå til https://lotw.arrl.org/lotw-user-activity.csv i en nettleser, last ned filen, flytt den så til filkatalogen for WSJT-X sine loggfiler. Denne filkatalogen kan åpnes ved å velge File | Open log directory.
  • WSJT-X forventer at lydkortet ditt gjør sin råsampling på 48000 Hz. For å være sikker på dette vil være riktig når du kjører nylige versjoner av Windows, må du åpne datamaskinens Kontrollpanel (engelskspråklig Windows: Control Panel) og velge Lyd (Sound) eller Lydkontrollpanel og etter tur velge fanene for Innspilling (Recording) og Avspilling (Playback). Klikk på Egenskaper (Properties), deretter Avansert (Advanced), og velg 16 bit, 48000 Hz (DVD-kvalitet). Skru av alle lydforbedringsfunksjoner for disse enhetene.

  • Du kan avinstallere WSJT-X ved å klikke Uninstall-linken i Windows Start-menyen, eller ved å bruke Avinstaller eller endre et program (Uninstall a Program) i Windows Kontrollpanel Programmer og funksjoner (Windows Control Panel Programs and Functions) eller i Innstillinger Apper (Settings Apps) i Windows 10.

3.2. Linux

Debian, Ubuntu og andre Debian-baserte systemer inkludert Raspbian:

Prosjektgruppen utgir binære installasjonspakker for Linux når en ny WSJT-X-utgivelse blir annonsert. Merk at disse er bygget for å passe til en samtidig versjon av en Linux-distribusjon. Selv om disse virker på nye Linux-versjoner eller til og med på forskjellige distribusjoner, så er det usannsynlig at de vil virke på eldre versjoner. Undersøk merknadene som følger utgivelsen angående detaljer om hvilke Linux-distribusjoner og -versjoner som passer for utgivelsen. Dersom den binære pakken ikke er kompatibel med din Linux-distribusjon eller versjon, må du bygge applikasjonen fra kildekoden.
  • 32-bit: wsjtx_2.1.0_i386.deb

    • For å installere:

      sudo dpkg -i wsjtx_2.1.0_i386.deb
    • Avinstallere:

      sudo dpkg -P wsjtx
  • 64-bit: wsjtx_2.1.0_amd64.deb

    • For å installere:

      sudo dpkg -i wsjtx_2.1.0_amd64.deb
  • 64-bit: wsjtx_2.1.0_armhf.deb

    • For å installere:

      sudo dpkg -i wsjtx_2.1.0_armhf.deb
    • Avinstallere:

      sudo dpkg -P wsjtx

Det kan også hende at du må iverksette den følgende kommandoen i en terminal:

sudo apt install libqt5multimedia5-plugins libqt5serialport5 libqt5sql5-sqlite libfftw3-single3

Fedora, CentOS, Red Hat, og andre rpm-baserte systemer:

  • 32-bit: wsjtx-2.1.0-i686.rpm

    • For å installere:

      sudo rpm -i wsjtx-2.1.0-i686.rpm
    • Avinstallere:

      sudo rpm -e wsjtx
  • 64-bit: wsjtx-2.1.0-x86_64.rpm

    • For å installere:

      sudo rpm -i wsjtx-2.1.0-x86_64.rpm
    • Avinstallere:

      sudo rpm -e wsjtx

Det kan også hende at du må iverksette den følgende kommandoen i en terminal:

sudo dnf install fftw-libs-single qt5-qtmultimedia qt5-qtserialport

3.3. OS X og macOS

OS X 10.10 og senere versjoner: Last ned filen wsjtx-2.1.0-Darwin.dmg til ditt skrivebord, dobbelklikk på filen og undersøk ReadMe-filen for viktige installasjonsmerknader.

Hvis du allerede har installert en tidligere versjon, kan du bevare den ved å endre navnet på den tidligere filen i filkatalogen Applications (for eksempel fra WSJT-X til WSJT-X_1.9). Du kan så gå videre til installasjonsfasen.

Merk deg også det følgende:

  • Bruk Mac-ens tjeneste Audio MIDI Setup for å konfigurere ditt lydkort for 48000 Hz, to kanaler, 16-bit format.

Hvis du bruker macOS med eksternt audioutstyr og opplever at "Tx audio" spontant bytter til lydenheten på datamaskinens hovedkort etter noen få sendinger, kan du prøve å sette samplingsfrekvensen til 44100 Hz i stedet for den ellers anbefalte 48000 Hz.
  • Bruk System Preferences for å velge en ekstern tidskilde for å holde systemklokken din synkronisert til UTC.

  • For å avinstallere programmet kan du helt enkelt dra WSJT-X-applikasjonen fra Applications til Trash Can.

4. Innstillinger

Velg Settings fra File-menyen eller ved trykke på F2-tasten. (På Macintosh velger du Preferences fra WSJT-X-menyen, eller bruk tastatursnarveien Cmd+,). De følgende avsnittene beskriver oppsettsalternativer som er tilgjengelige på hver av de åtte fanene som du kan velge nær toppen av hovedvinduet.

4.1. Fanen General

Settings Window

Velg fanen General i Settings-menyen. Under Station Details skriver du inn kallesignal, Maidenhead-lokator (helst lokator med 6 karakterer) og IARU Region-nummer. Region 1 er Europa, Afrika, Midtøsten og Nord-Asia; Region 2 er Nord- og Sør-Amerika, og Region 3 er Sør-Asia og Stillehavet. Denne informasjonen vil være tilstrekkelig for innledende tester.

Meningen med de gjenstående valgene på General-fanen skulle være selvforklarende etter at du har brukt WSJT-X i noen QSO-er. Du kan komme tilbake senere og endre valgene slik du måtte foretrekke.

Hvis du bruker et kallesignal med et tilleggsprefiks eller -suffiks, eller ønsker å kjøre en stasjon som bruker et slikt kallesignal, bør du absolutt lese avsnittet om Ikke-standard kallesignaler.
Krysser du av for Enable VHF/UHF/Microwave features vil du skru av JT65-egenskapen for bredbånds multidekoding. I de fleste situasjoner bør du skru av denne funksjonen når du opererer på HF.

4.2. Fanen Radio

Radio Tab

WSJT-X tilbyr CAT-kontroll (CAT = Computer Aided Transceiver) av aktuelle egenskaper ved de fleste moderne transceivere. For å konfigurere programmet for din radio velger du fanen Radio.

  • Velg din radiotype fra nedtrekkslisten merket Rig, eller None dersom du ikke ønsker å bruke CAT-kontroll.

    • Alternativt, hvis du har konfigurert stasjonen for å bli styrt av DX Lab Suite Commander, Flrig, Ham Radio Deluxe, Hamlib NET rigctl eller Omni-Rig, kan du velge et av disse programnavnene fra listen under Rig. I disse tilfellene vil innskrivingsfeltet rett under CAT Control bli omdøpt til Network Server. La dette feltet stå åpent dersom du ønsker å bruke kontrollprogrammets standardinnstillinger, når kontrollprogrammet kjøres fra samme datamaskin som WSJT-X. Dersom styringsprogrammet kjøres på en annen datamaskin og/eller port, må du oppgi det her. Før musepekeren over innskrivningsfeltet for å se de nødvendige formateringsdetaljene.

    • Velg Omni-Rig Rig 1 eller Omni-Rig Rig 2 for å koble til en Omni-Rig-server som er installert på samme datamaskin. Omni-Rig vil bli startet automatisk av WSJT-X.

    Omni-Rig er kun tilgjengelig for Windows.
  • Sett Poll Interval til det ønskede intervall for WSJT-X å forespørre radioen din om styringssignal. For de fleste radioer vil et lavt tall (for eksempel 1 – 3 s) være passende.

  • CAT-kontroll: For at WSJT-X skal kontrollere radioen direkte heller enn gjennom et annet program, må du gjøre de følgende innstillingene:

    • Velg den Serial Port eller Network Server som inneholder det serieportnummeret som brukes for å kommunisere med din radio.

      En spesiell verdi for USB er tilgjengelig for spesialtilpassede USB-enheter, eksempelvis slike som brukes av enkelte SDR-sett. Dette er ikke den samme virtuelle serieport som oppstår når transceivere og CAT-grensesnitt kobles til med USB. For slike USB-tilkoblede transceivere og CAT-grensesnitt må du bruke den COM-port eller serieport som henviser til disse.
    • Serial Port Parameters: Sett inn verdier for Baud Rate, Data Bits, Stop Bits og Handshake-metode. Sjekk radioens brukerhåndbok for å finne de riktige parameterverdiene.

    CAT-grensesnitt som krever "handshaking" vil ikke respondere før den riktige Handshake-innstillingen er satt.
    • Force Control Lines: Noen få stasjonsoppsett krever at CAT-serieportens kontrollinjer for RTS og/eller DTR tvinges til å stå innstilt som "high" eller "low". Kryss av disse rutene bare dersom du er sikker på de er nødvendige (for eksempel for å levere strøm til radioens seriegrensesnitt).

  • PTT Method: Velg VOX, CAT, DTR eller RTS som den ønskede metoden for sende-/mottaveksling. Hvis ditt valg er DTR eller RTS, velger du den ønskede serieporten (som kan være den samme serieporten som brukes til CAT-kontroll.

    Når du bruker en mellomliggende (proxy) applikasjon for riggkontroll, er CAT vanligvis det riktige valget for PTT Method under forutsetning av at den mellomliggende applikasjonen selv er i stand til å nøkle transceiveren på egen hånd.
  • Transmit Audio Source: Noen radioer tillater at du velger den tilkoblingen som vil ta imot det audiosignalet som skal sendes ut (Tx audio). Dersom dette valget er aktivert, velger du Rear/Data eller Front/Mic.

  • Mode: WSJT-X bruker øvre sidebåndsmodus for både sending og mottak. Velg USB eller velg Data/Pkt dersom din radio tilbyr en slik mulighet og bruker den til å aktivere audiolinjeinngangen på radioens bakre panel. Noen radioer tilbyr også bredere og/eller flatere passbånd når de settes til modusen Data/Pkt. Velg None dersom du ikke ønsker at WSJT-X skal endre radioens Mode-innstilling.

  • Split Operation: Betydelige fordeler oppstår når du bruker Split-modus (separate VFO-er for mottak (Rx) og sending (Tx)), dersom radioen din støtter det. Dersom radioen ikke gjør det, kan WSJT-X etterligne slik operasjon. Begge metoder vil resultere i et renere utsendt signal ved at det utsendte audiosignalet alltid holdes i området 1500 til 2000 Hz, slik at harmoniske audiosignal ikke kan slippe gjennom senderens sidebåndsfilter. Velg Rig for å bruke radioens Split-modus, eller Fake It for å få WSJT-X til å justere VFO-frekvensen når sende-/mottaveksling skjer. Velg None dersom du ikke ønsker å bruke splittoperasjon.

Når alle nødvendige innstillinger er gjort, klikker du på Test CAT for å teste kommunikasjonen mellom WSJT-X og din radio. Knappen skal skifte farge til grønn for å vise at kommunikasjon er etablert på riktig måte. Dersom CAT-kontrolltesten feiler, blir knappen rød og viser en feilmelding. Etter en vellykket CAT-test, trykk Test PTT-knappen for å bekrefte at din valgte metode for sende-/mottakontroll virker slik den skal. (Hvis du valgte VOX som PTT Method, kan du teste S/M-vekslingen senere ved å bruke Tune-knappen i hovedvinduet.)

4.3. Fanen Audio

_WSJT-X_ Audio Configuration Screen

Velg fanen Audio for å konfigurere ditt lydsystem.

  • Soundcard: Velg de audioenhetene som skal brukes til Input og Output. Vanligvis vil Mono-innstillingene være tilstrekkelig, men i spesielle tilfeller kan du velge Left, Right eller Both stereokanaler.

    • Vær sikker på at audioenheten din er konfigurert til å sample på 48000 Hz, 16 bits.

      Dersom du velger den audioenheten som også er standard audioenhet for din datamaskin, må du være sikker på at alle systemlyder er skrudd av, for å forhindre at du sender dem ut på luften uten å være klar over det.
      Windows Vista og senere Windows-versjoner kan komme til å konfigurere audioenheter ved bruk av Texas Instruments PCM2900 series CODEC for mikrofoninngangen heller enn linjeinngangen. (Denne brikken er brukt i mange radioer med innbygde USB CODEC-er, så vel som i forskjellige andre audiogrensesnitt.) Dersom du bruker en slik enhet, må du være sikker på at du har satt mikrofonnivået under Egenskaper i Lydkontroll Innspilling (Recording Device Properties) til 0 dB.
  • Save Directory: WSJT-X kan lagre sine mottatte audiosekvenser som .wav-filer. Det er satt opp en standard filkatalog for disse filene, men du kan velge en annen filkatalog dersom du ønsker det.

  • AzEl Directory: En fil kalt azel.dat vil dukke opp i den spesifiserte filkatalogen. Filen inneholder informasjon som kan brukes i et annet program for automatisk sporing av solen og månen, så vel som for kalkulering av Doppler-skift for det oppgitte EME-signalveien. Filen blir oppdatert en gang hvert sekund når vinduet Astronomical Data blir vist.

  • Remember power settings by band: Avkryssing av hver av disse gjøre at WSJT-X husker innstillingen for Pwr-glidebyteren for den aktuelle operasjonen for hvert enkelt bånd. For eksempel, når Tune blir avkrysset her og du klikker på Tune-knappen i hovedvinduet, så vil glidebryteren for effekt endre seg til den siste innstillingen som ble brukt for Tune på det båndet som er i bruk.

4.4. Fanen Tx Macros

Tx Macros Screen

Tx Macros er et hjelpemiddel for å sende korte og hyppig brukte fritekstmeldinger som i eksemplene vist ovenfor.

  • For å legge til en ny melding på listen over makroer, skriver du den ønskede teksten (opptil 13 karakterer) i innskrivingsfeltet øverst og så klikker du på Add.

  • For å fjerne en uønsket melding, klikker du på meldingen og så på Delete.

  • Du kan endre rekkefølgen på makromeldingene ved å bruke trekk-og-slipp. Den nye rekkefølgen vil bli bevart når WSJT-X blir startet på nytt.

  • Meldinger kan også legges til fra Tx5-feltet på fane 1 i hovedvinduet eller Free msg-feltet på fane 2. Meldingen lagrer seg som my makro når du trykker [Enter] etter at meldingen er skrevet inn.

4.5. Fanen Reporting

Reporting Screen
  • Logging: Velg det alternativet du måtte ønske fra denne gruppen. Operatører på en multioperatørstasjon kan registrere sine egne hjemmekallesignal under Op Call.

  • Network Services: Kryss av for Enable PSK Reporter Spotting dersom du vil sende mottaksrapporter til karttjenesten PSK Reporter.

  • UDP Server: Denne gruppen av alternativer kontrollerer nettverksnavnet og den adressen og portnummer som brukes av et program som ønsker å motta oppdateringer av mottaksstatus fra WSJT-X. Samarbeidende applikasjoner som JTAlert bruker denne funksjonen for å skaffe seg informasjon fra et kjørende WSJT-X-program. Hvis du bruker JTAlert, må du krysse av de tre boksene i nederste høyre hjørne.

  • N1MM Logger+ Broadcasts: For å sende informasjon om loggede QSO-er direkte til N1MM Logger+, må du krysse av i boksen og skrive inn IP-adressen og portnummeret for N1MM.

4.6. Fanen Frequencies

Frequency Screen

Working Frequencies: Som standardinnstilling inneholder tabellen under Working Frequencies en liste over de frekvenser som vanligvis brukes for modusene FT8, JT4, JT9, JT65, MSK144, WSPR og Echo. Disse vanlige frekvensene kan endres over tid eller ved at brukere foretrekker andre frekvenser. Du kan endre frekvenstabellen slik du måtte ønske.

  • For å endre en oppført frekvens kan du dobbeltklikke for å redigere den, skrive en ønsket frekvens i MHz eller velge nedtrekkslisten over redigeringsalternativer. Deretter kan du trykke Enter på tastaturet. Programmet vil formatere din endrede oppføring på riktig måte.

  • For å legge til en ny oppføring kan du høyreklikke hvor som helst på frekvenstabellen og velge Insert. Skriv inn en frekvens i MHz i sprettoppboksen og velg den ønskede modus (eller la valget for Mode være All). Deretter klikker du OK. Tabellen kan inneholde mer enn én frekvens for et gitt bånd.

  • For å slette en oppføring høyreklikker du på den og velger Delete. Flere registreringer kan slettes samtidig ved å markere dem før du høyreklikker.

  • For å gjenopprette tabellen til standardinnstilling kan du høyreklikke hvilken som helst oppføring og klikke Reset-knappen.

Andre og mer avanserte vedlikeholdstiltak er tilgjengelige på hurtigmenyen som dukker opp ved høyreklikk. Disse skulle være selvforklarende.

Frequency Calibration: Dersom du har kalibrert radioen din ved bruk av WWV eller andre pålitelige frekvensreferanser, eller kanskje ved bruk av teknikken beskrevet i Accurate Frequency Measurements with your WSPR Setup, kan du legge inn de målte verdiene for Intercept A og Slope B i likningen

Dial error = A + B*f

der “Dial error” og A er i Hz, f er frekvens i MHz, og B er i deler per million (ppm, parts per million). Frekvensverdier som blir sendt til og mottatt fra radioen vil da bli justert slik at de frekvenser som vises av WSJT-X er nøyaktige.

Station Information: Du kan lagre informasjon om Band, Offset og Antenna Description for din stasjon. Antenneinformasjonen vil bli inkludert i mottaksrapporter som sendes til PSK Reporter. Standardinnstillingen er at frekvensavviket for hvert bånd er null. Avvik som ikke er null kan legges til dersom (for eksempel) en transverter er i bruk.

  • For å forenkle ting kan det hende at du ønsker å slette uønskede bånd  —  for eksempel bånd som du ikke har utstyr for. Klikk da på en Frequency-oppføring og skriv Ctrl+A for å “velge alle”, og dra-og-slipp oppføringen mellom linjene i tabellen for Station Information. Da kan du legge til eventuelle transverter-avvik og antennedetaljer.

  • For å unngå å måtte skrive inn den samme informasjonen mange ganger, kan du dra-og-slippe oppføringer mellom linjene i tabellen for Station Information.

  • Når alle innstillinger er konfigurert slik du liker det, klikker du OK for å gjøre deg ferdig med Settings-vinduet.

4.7. Fanen Colors

Colors Screen
Fargeutheving av dekodede signaler
  • WSJT-X bruker farger for å utheve dekodede CQ-meldinger av spesiell interesse. Kryss av i ruten Show DXCC, grid, and worked-before status på fanen Settings | General, og i de rutene som måtte være av interesse for deg på fanen Colors. Du kan dra en linje oppover eller nedover for å gi den høyere eller lavere logisk prioritet. Høyreklikk hvilken som helst linje for å velge en ny forgrunns- eller bakgrunnsfarge. Forgrunns- og bakgrunnsfarger velges hver for seg, og nøye valg av forgrunn, bakgrunn og prioritet kan gi deg to ulike indikasjoner om du har kjørt stasjonen tidligere.

  • Dersom du vil tilbakestille alle fargeinnstillingene til standardinnstillinger trykker på Reset Highlighting-knappen.

  • Kryss av for Highlight by Mode dersom du ønsker at statusen for "kjørt tidligere" skal vises per modus.

  • Statusen for "kjørt tidligere" beregnes fra filen fra WSJT-X ADIF Logging. Du kan bytte ut ADIF-loggfilen fra WSJT-X med en som du har eksportert fra din stasjons loggprogram. Rescan ADIF Log gjenoppbygger WSJT-X sine indekser for "kjørt tidligere" med den aktuelle ADIF-loggfilen.

    Loggoppføring WSJT-X sin ADIF-fil må inneholde "CALL"-feltet. Feltene "BAND", "MODE" og "GRIDSQUARE" er valgfrie avhengig av dine mål for DX-ing. Data for DXCC-enhet, kontinent, CQ-sone og ITU-sone for ulike kallesignalprefikser og andre velkjente overstyringer av disse, hentes fra databasen cty.dat som blir nedlastet sammen med WSJT-X (Se Logging for detaljer).
Validering av brukere av Logbook of The World

Stasjoner som har lastet opp sine logger til ARRL LoTW sin elektroniske tjeneste for QSL-verifisering kan utheves. Dataene som brukes for å bekrefte dette er tilgjengelige på internett.

  • Knappen Fetch Now vil laste ned et ferskt datasett fra Users CSV file URL. Normalt oppdaterer LoTW-gruppen dette datumet hver uke.

  • Du kan tilpasse Age of last upload less than til en periode som begrenser hvor lenge siden stasjonen sist kan ha lastet opp loggen sin til LoTW, for at utheving skal vises.

4.8. Fanen Advanced

Settings Advanced

JT65 decoding parameters

  • Random erasure patterns skalerer logaritmisk antallet kvasi-tilfeldige forsøk som benyttes av Franke-Taylor JT65-dekoderen. Høyere tall gir litt bedre følsomhet, men tar litt lenger tid. For de fleste formål vil 6 eller 7 være en god innstilling.

  • Aggressive decoding level setter terskelverdien for akseptable dekodinger når Deep Search brukes. Høyere tall vil vise resultater med lavere konfidensnivå (flere dekodinger, men høyere risiko for feildekodinger).

  • Kryss av i ruten for Two-pass decoding for å aktivere et andre dekodingspass etter at signalene som frembringer dekodingen i første dekodingspass er trukket fra den mottatte datastrømmen.

Miscellaneous

  • Sett inn et positivt tall i Degrade S/N of .wav file for å legge til kjente mengder kvasi-tilfeldig støy til data som leses fra en .wav-fil. For å sikre at den resulterende signal/støy-svekkelsen er nær det ønskede antall dB, setter du Receiver bandwidth til ditt beste anslag for mottakerens effektive støybåndbredde.

  • Sett Tx delay til et tall som er høyere enn standardinnstillingen på 0,2 s for å skape en større forsinkelse mellom utførelsen av en kommando for å aktivere PTT og igangsettelsen av utsendt audiosignal.

    For å ta vare på dine releer for sending/mottak og din eksterne forforsterker, anbefaler vi sterkt å bruke en sekvensstyringsenhet (sequencer) og å teste at inn-/utkoblingsrekkefølgen er riktig.
  • Kryss av for x 2 Tone spacing eller x 4 Tone spacing for å generere utgående audiosignal (Tx audio) med to eller fire ganger normal toneavstand. Denne egenskapen er tenkt brukt med spesielle sendere for LF/MF som dividerer de genererte frekvensene med 2 eller 4 som en del av sendeprosessen.

Special Operating Activity: Generation of FT4, FT8 og MSK144 messages

  • Kryss av i denne ruten og velg aktivitetstype for å aktivere automatisk generering av spesielle meldingsformater for konkurranser og DX-pedisjoner. For ARRL Field Day skriver du inn din operasjonsklasse og ARRL/RAC section; for ARRL RTTY Roundup skriver du inn din stat eller provins. Bruk “DX” for section eller state dersom du ikke befinner deg i USA eller Canada. I RTTY Roundup må stasjoner i Alaska og Hawaii skrive inn “DX”.

  • Kryss av for Fox dersom du er en DX-pedisjonsstasjon som opererer i FT8 DX-pedisjonsmodus. Kryss av for Hound dersom du ønsker å gjennomføre QSO-er med en slik Fox. Vær sikker på at du har lest nøye gjennom operasjonsinstruksene i FT8 DX-pedisjonsmodus Brukerveiledning.

5. Oppsett av transceiver

Mottakerens støynivå
  • Hvis den ikke allerede er uthevet i grønt, klikker du på Monitor-knappen for å starte normal mottaksoperasjon.

  • Vær sikker på at transceiveren din er innstilt på USB-modus (eller USB Data)-modus.

  • Bruk mottakerens kontroller for signalstyrke og/eller datamaskinens kontroller for audiomikser for å sette nivået for bakgrunnsstøy (skalaen på nedre venstre del av hovedvinduet) til omtrent 30 dB når ingen signaler finnes. Det er vanligvis best å skru av AGC eller å redusere RF-signalforsterkningen (RF Gain) for at AGC skal aktiveres minst mulig.

    Datamaskinens audiomikser har normalt to glidebrytere, en for hver applikasjon som er tilkoblet datamaskinen, som bør settes til maksimum (0dB FS) siden den ikke kan hjelpe med forvrengning fra svært høye eller lave inngangsnivåer fra din mottaker, og en annen for Master-nivå som er analogt dempeledd på lydkortet før analog-til-digitalkonverteren (ADC). Master-nivået kan benyttes til å justere signalnivået som mottas av WSJT-X.
Båndbredde og frekvenssetting
  • Dersom din transceiver tilbyr mer enn én båndbreddeinnstilling i USB-modus, kan det være en fordel å velge den som har størst mulig båndbredde, opp til omtrent 5 kHz. Dette valget har den ønskelige fordelen at det gjør det mulig for Wide Graph (fossefallvisning og 2D-spektrumvisning) å vise de vanlige subbåndene for JT65 og JT9 samtidig på de fleste HF-bånd. Flere detaljer om dette finnes i Opplæring i grunnleggende bruk. Visning av større båndbredde er også nyttig på VHF og høyere, der FT8-, JT4-, JT65- og QRA64-signaler kan finnes over et langt bredere frekvensområde.

  • Dersom du kun har et standard SSB-filter, vil du ikke være i stand til å vise mer enn omtrent 2,7 kHz båndbredde. Avhengig av den nøyaktige frekvensinnstillingen vil du på HF-båndene være i stand til å vise hele subbåndet som vanligvis brukes for en modus.

  • Selvsagt kan du foretrekke å konsentrere deg om en modus om gangen og sette den viste frekvensen til (for eksempel) 14,074 for FT8, 14,076 for JT65 eller 14,078 for JT9. Etter den nåværende konvensjonen ligger den viste frekvensen for JT9 2 kHz høyere enn for JT65 og FT8-frekvensen 2 kHz lavere.

Audionivå for senderen
  • Klikk på Tune-knappen i hovedvinduet for å sette radioen i sendemodus og generere en stabil audiotone.

  • Lytt til den genererte audiotonen ved hjelp av radioens Monitor-funksjon. Den utsendte tonen skal være fullstendig glatt, uten noen klikk eller bortfall. Forsikr deg om at dette er riktig også når du samtidig bruker datamaskinen til å gjøre andre oppgaver som e-post, internettsøk, etc.

  • Juster Pwr-glidebryteren (på høyre kant av hovedvinduet) nedover fra sitt maksimum inntil RF-utgangssignalet fra senderen faller litt. Dette er generelt et passende nivå for audiodrivsignalet.

  • Klikk en gang til på Tune-knappen eller klikk på Halt Tx for å stoppe testsendingen.

6. Opplæring i grunnleggende bruk

Denne seksjonen gir en innføring i grunnleggende brukerkontroll og hvordan WSJT-X-programmet oppfører seg, med særlig vekt på JT9-, JT65- og FT8-modusene. Vi anbefaler at alle brukere bør gå gjennom hele den HF-orienterte opplæringen, fortrinnsvis mens man sitter ved radioen. Merk at mot slutten av 2018 har digital aktivitet på HF-båndene for det meste flyttet fra JT65 og JT9 til FT8. Så det kan være nyttig å være spesielt oppmerksom på FT8, i seksjon 6.6.

De følgende seksjoner dekker tilleggsdetaljer for Gjennomføring av QSO-er, WSPR-modus og Funksjoner for VHF+.

6.1. Innstillinger i hovedvinduet

  • Klikk på Stop-knappen i hovedvinduet for å stanse all datainnhenting.

  • Velg JT9 fra Mode-menyen og Deep fra Decode-menyen.

  • Sett audiofrekvensene til Tx 1224 Hz og Rx 1224 Hz.

    Glidebrytere og tallbokser responderer når du trykker på Pil-tastene og Page Up/Down-tastene, og med større utslag når du trykker på Page-tastene. Du kan også skrive tallverdier direkte inn i tallboksene eller bruke hjulet på musen.
  • Velg Tab 2 (nedenfor Decode-knappen) for å velge det alternative settet med kontroller for generering og valg av utgående meldinger.

6.2. Nedlasting av eksempelmeldinger

  • Velg Download samples…​ fra Help-menyen.

  • Last ned noen eller alle de tilgjengelige eksempelfilene ved å bruke avkryssingsboksene i vinduet vist nedenfor. For denne opplæringen vil du trenge i alle fall JT9- og JT9+JT65-filene.

Download Samples

6.3. Innstillinger for Wide Graph

  • Bins/Pixel = 4

  • Start = 200 Hz

  • N Avg = 5

  • Palette = Digipan

  • Flatten = avkrysset

  • Velg Cumulative for visning av data

  • Glidebryterne Gain og Zero for henholdsvis fossefallvisningen og spektrumvisningen setter du nær midten av skalaen.

  • Spec = 25%

  • Bruk musen for å ta tak i venstre eller høyre kant av Wide Graph, og juster bredden slik at øvre frekvensgrense er omtrent 2400 Hz.

6.4. JT9

For dette avsnittet og det neste, kan du late som du er K1JT ved å skrive inn dette kallesignalet midlertidig som My Call i fanen Settings | General. Dine resultater skulle da bli identiske med dem som vises i skjermbildet nedenfor.

Åpne en Wave-fil:
  • Velg File | Open og velg filen ...\save\samples\JT9\130418_1742.wav. Når filen er åpnet skal du se noe som ligner på følgende skjermbilde:

Main UI and Wide Graph
Oversikt over dekoding

Dekoding finner sted på slutten av en mottakssekvens og fortsetter i to steg. Den første dekodingen blir gjort på den valgte mottaksfrekvensen, som vises med den U-formede grønne markøren på frekvensskalaen for fossefallet. Resultatene vises både i det venstre (Band Activity) og høyre (Rx Frequency) tekstvinduet i hovedvinduet. Deretter finner og dekoder programmet alle signaler for det valgte modus over hele det valgte frekvensområdet. Den røde markøren på fossefallskalaen viser din sendefrekvens.

Sju JT9-signaler finnes i eksempelfilen, alle er dekodbare. Da denne filen ble tatt opp holdt KF4RWA på å avslutte en QSO med K1JT. Siden den grønne markøren var plassert på hans audiofrekvens, 1224 Hz, ble hans melding K1JT KF4RWA 73 dekodet først og vises i Rx Frequency-vinduet. Band Activity-vinduet viser denne meldingen pluss alle dekodingene på andre frekvenser. Som standardinnstilling blir alle linjer som inneholder CQ uthevet i grønt, og linjer som inneholder My Call (i dette tilfelle K1JT) utheves i rødt.

Kontroller for dekoding

For å få litt følelse for kontroller som ofte brukes når du gjennomfører QSO-er, kan du prøve å klikke med musen på de dekodede tekstlinjene og på spektrumvisningen av fossefallet. Da bør du kunne få bekreftet at det følgende skjer:

  • Klikk eller dobbeltklikk på hvilken som helst av de dekodede linjene som utheves i grønt. Disse handlingene gir følgende resultat:

    • Kallesignal og lokator for en stasjon som kaller CQ kopieres til innskrivingsfeltene DX Call og DX Grid.

    • Meldinger genereres for en standard minimums-QSO.

    • Kryss i ruten Tx even settes inn eller slettes på rett måte, slik at du vil sende i de riktige (odde eller like) minuttene.

    • Markøren for mottaksfrekvens flyttes til sendefrekvensen for CQ-stasjonen.

    • Radioknappen Gen Msg (“generated message”, generert melding) i nedre høyre hjørne i hovedvinduet blir valgt.

    • Dobbeltklikk gjør alt det ovenstående og aktiverer også Enable Tx slik at en sending vil starte automatisk på riktig tidspunkt.

    • Du kan endre virkningen av dobbeltklikk ved å holde nede Skift-tasten slik at bare sendefrekvensen endres eller ved å holde nede Ctrl-tasten for å flytte både mottaks- og sendefrekvensene.

    Du kan hindre at sendefrekvensen endres hvis du krysser av i ruten Hold Tx Freq.
  • Dobbeltklikk på den dekodede meldingen K1JT N5KDV EM41, uthevet i rødt. Resultatene vil være tilsvarende som i forrige steg. Sendefrekvensen (rød markør) flyttes ikke uten at Shift eller Ctrl holdes nede. Meldinger uthevet i rødt kommer vanligvis som svar på ditt eget CQ eller fra en som kaller straks du slutter å sende (halekaller, tail-ender), og du vil sannsynligvis ønske at din sendefrekvens forblir der den var.

  • Klikk et eller annet sted på fossefallet for å sette mottaksfrekvensen (grønn markør på fossefallskalaen).

  • Skift-klikk på fossefallet for å sette sendefrekvensen (rød markør).

  • Ctrl-klikk på fossefallet for å sette både mottaks- og sendefrekvensene.

  • Dobbeltklikk på et signal i fossefallet for å sette mottaksfrekvens og starte en smalbåndet dekoding der. Dekodet tekst vil vises kun i det høyre vinduet.

  • Ctrl-dobbeltklikk på et signal for å sette både mottaks- og sendefrekvensene og dekode på den nye frekvensen.

  • Klikk Erase for å slette innholdet i det høyre vinduet.

  • Dobbeltklikk Erase for å slette innholdet i begge tekstvinduene.

6.5. JT9+JT65

Hovedvindu:
  • Velg JT9+JT65Mode-menyen.

  • Klikk på Tx modus-knappen til den viser Tx JT65 #, og sett sende- og mottaksfrekvensene til 1718 Hz.

  • Dobbeltklikk på Erase for å slette innholdet i begge tekstvinduene.

Innstillinger for Wide Graph:
  • Bins/Pixel = 7

  • JT65 .... JT9 = 2500

  • Tilpass bredden på Wide Graph-vinduet slik at den øvre frekvensgrensen er omtrent 4000 Hz.

Åpne en Wave-fil:
  • Velg File | Open og naviger til ...\save\samples\JT9+JT65\130610_2343.wav. Fossefallet skal se ut noenlunde slik:

Wide Graph Decode 130610_2343

Posisjonen til den blå markøren på fossefallskalaen settes ved hjelp av tallboksen JT65 nnnn JT9, der nnnn er en audiofrekvens i Hz. I JT9+JT65-modus vil programmet automatisk dekode JT9-signaler kun over denne frekvensen. JT65-signaler vil bli dekodet over hele det viste frekvensområdet.

JT9-signaler vises i Cumulative-spektrumet som nesten rektangulære figurer ca. 16 Hz brede. De har ingen klart synlig synkroniseringstone slik som den som finnes på den laveste frekvensen på alle JT65-signaler. Den nominelle frekvensen for både JT9- og JT65-signaler er ved konvensjon fastsatt til å være den laveste tonen, på venstre side av signalets spektrum.

Denne eksempelfilen inneholder 17 dekodbare signaler — ni i JT65-modus (flagget med karakteren # i vinduene for dekodet tekst) og åtte i JT9-modus (flagget med @). På datamaskiner med prosessor med flere kjerner kjøres dekoderne for JT9 og JT65 samtidig, slik at resultatene vil være blandet. Vinduet for Band Activity inneholder alle dekodinger (det kan hende du må bla/rulle tilbake i vinduet for å se alle). Et signal på den frekvensen som er merket med den grønne markøren blir prioritert i dekodingen, og meldingen fra dette signalet blir også vist i vinduet for Rx Frequency.

decodes
  • Bekreft at adferden som følge av ulike museklikk er slik som beskrevet tidligere, i Eksempel 1. WSJT-X finner selv ut modusen for hver JT9- eller JT65-melding.

    Når du dobbeltklikker på et signal i fossefallet, vil det være riktig dekodet selv om det skulle være på “feil” side av markøren JT65 nnnn JT9. Sendemodusen bytter automatisk til det samme som det dekodede signalet og markørene for mottaks- og sendefrekvens på fossefallskalaen forandrer størrelse i henhold til signaltypen. Når du velger et JT65-signal, klikk på synkroniseringstonen i venstre kant av signalet.
  • Dobbeltklikk på fossefallet nær 815 Hz: en JT65-melding som kom fra W7VP vil bli dekodet og vises i vinduet for Rx Frequency. Mellom kolonnene for UTC og Freq på den dekodede tekstlinjen finner du dB, det målte signal/støyforholdet og DT, signalets tidsavvik i sekunder i forhold til din datamaskins klokke.

UTC dB DT Freq Mode Message

2343

-7

0.3

815

#

KK4DSD W7VP -16

  • Dobbeltklikk på fossefallet på 3196 Hz. Programmet vil dekode en JT9-melding fra IZ0MIT:

UTC dB DT Freq Mode Message

2343

-8

0.3

3196

@

WB8QPG IZ0MIT -11

  • Rull tilbake i Band Activity-vinduet og dobbeltklikk på meldingen CQ DL7ACA JO40. Programmet vil sette Tx mode til JT65 og mottaksfrekvensen til frekvensen for DL7ACA, 975 Hz. Hvis du holder nede Ctrl-tasten, vil både mottaks- og sendefrekvensene bli flyttet. Dersom du hadde krysset av for Double-click on call sets Tx Enable i Setup-menyen, ville programmet konfigurert seg selv til å begynne en sending og starte en QSO med DL7ACA.

  • Hold Ctrl nede og dobbeltklikk på den dekodede JT65-meldingen CQ TA4A KM37. Programmet vil sette sendemodus til JT9 og mottaks- og sendefrekvensene til 3567 Hz. Programmet er nå riktig innstilt for en JT9-QSO med TA4A.

Åpne den første eksempelfilen en gang til:
  • Velg File | Open og naviger til …​\save\samples\130418_1742.wav.

Utnytting av alle fordeler med bredbånds dobbeltmodusegenskapene i WSJT-X, krever en mottaksbåndbredde på minst 4 kHz. Dataene i wav-filen nevnt ovenfor ble tatt opp med en langt smalere mottaksbåndbredde, omtrent 200 til 2400 Hz. Hvis du ikke har mottaksfilter som er bredere enn omtrent 2,7 kHz, vil du bruke data på denne måten. For å se best mulig kan du justere Bins/Pixel og bredden på Wide Graph slik at kun den aktive delen av spektrumet vises, la oss si 200 til 2400 Hz. For enhver endring du gjør i Bins/Pixel eller bredden på Wide Graph, bør du åpne eksempelfilen for å gjenoppfriske fossefallet.

Alle signalene i denne filen er JT9-signaler. For å dekode dem automatisk i JT9+JT65-modus, vil du måtte flytte skilletegnet JT65 nnnn JT9 ned til 1000 Hz eller lavere.

Kontroller for fossefallet

Dette er et passende tidspunkt for å prøve deg fram med Start -kontrollen og glidebryterne som kontrollerer styrke og nullpunkt for plotting av fossefallet og spektrumet. Start bestemmer hvilken frekvens som vises på venstre side av fossefallskalaen. Glidebryterne fastsetter nivået for basislinjen og styrken for fossefallet og de mange spektrumtypene. Gode startverdier bør være nær midten av skalaen. Det kan være lurt å fjerne avkryssingen for Flatten når du justerer glidebryterne. Du bør åpne wave-filen på nytt etter hver endring, for å se de nye resultatene.

6.6. FT8

Hovedvindu:
  • Velg FT8Mode-menyen.

  • Sett sendefrekvensen til 1600 Hz og mottaksfrekvensen til 1442 Hz.

  • Dobbeltklikk på Erase for å slette innholdet i begge tekstvinduene.

Innstillinger for Wide Graph:
  • Bins/Pixel = 4, Start = 200 Hz, N Avg = 2

  • Tilpass bredden på Wide Graph-vinduet slik at øvre frekvensgrense er omtrent 2600 Hz.

Åpne en Wave-fil:
  • Velg File | Open og naviger deg fram til ...\save\samples\FT8\181201_180245.wav. Fossefallet og vinduet for dekodet tekst (Band Activity) skal da se ut noenlunde som skjermbildet nedenfor. (Dette opptaket ble gjort under konkurransen "FT8 Roundup" slik at de fleste sendingene bruker meldingsformater for RTTY Roundup.)

Wide Graph Decode 170709_135615
ft8 decodes
  • Klikk med musen hvor som helst på fossefallvisningen. Den grønne markøren for mottaksfrekvens vil hoppe til din valgte frekvens, og kontrollen for mottaksfrekvens i hovedvinduet vil bli oppdatert tilsvarende.

  • Gjør det samme mens du holder nede Shift-tasten. Nå vil den røde sendefrekvensmarkøren og dens tilhørende kontroll i hovedvinduet følge dine frekvensvalg.

  • Gjør det samme mens du holder nede Ctrl-tasten. Nå vil begge de fargede markørene og begge tallboksene følge dine valg.

  • Dobbeltklikking på hvilken som helst frekvens på fossefallet gjør alle de tingene som nettopp er beskrevet og aktiverer også dekoderen i et lite område rundt mottaksfrekvensen. For å dekode et spesielt signal, kan du dobbeltklikke nær den venstre kanten på signalets spor i fossefallet.

  • Nå kan du dobbeltklikke på hvilken som helst av linjene med dekodet tekst i Band Activity- vinduet. Hver av linjene vil visse samme adferd og vil flytte mottaksfrekvensen til mottaksfrekvensen for den valgte linjen og la sendefrekvensen være uendret. For å endre både mottaks- og sendefrekvensene holder du Ctrl nede når du dobbeltklikker.

For å unngå QRM fra konkurrerende kallere vil de ofte være ønskelige å besvare et CQ på en annen frekvens enn den som brukes av den stasjonen som kaller CQ. Det samme gjelder når du halekaller (tail-end) på en annen QSO. Velg en sendefrekvens som ser ut til å være ledig. Det kan være smart å krysse av i ruten for Hold Tx Freq.
Tastatursnarveiene Shift+F11 og Shift+F12 gir deg en enkel måte å flytte din sendefrekvens nedover eller oppover i steg på 60 Hz.
En nettbasert FT8 Operating Guide av ZL2IFB tilbyr mange nyttige tips om operasjonsprosedyrer.
FT8 DX-pedisjonsmodus:

Denne spesielle operasjonsmodusen gjør det mulig for DX-pedisjoner å gjennomføre FT8-QSO-er i svært høy takt. Begge stasjoner må bruke WSJT-X versjon 1.9 eller senere. En detaljert FT8 DX-pedisjonsmodus Brukerveiledning er tilgjengelig på internett. Ikke prøv å bruke DX-pedisjonsmodus uten å lese disse instruksjonene nøye!

FT8 DX-pedisjonsmodus er tenkt brukt av DX-pedisjoner til sjeldne DXCC-enheter og under andre uvanlige omstendigheter der vedvarende QSO-rater godt over 100/time forventes. Ikke bruk disse multisignalegenskapene dersom du ikke tilfredsstiller dette kravet, og ikke bruk DX-pedisjonsmodus i de vanlige subbåndene for FT8. Dersom du vurderer å operere som Fox og bruke DX-pedisjonsmodus, må du finne en passende frekvens som stemmer overens med regionale båndplaner og publisere denne frekvensen for de operatører du håper å kunne kjøre. Husk at den reelle signalfrekvensen på lufta vil være opp til 4 kHz høyere enn den frekvensen som vises på skjermen.
Når du er ferdig med denne opplæringen, må du ikke glemme å skrive inn igjen ditt eget kallesignal som My Call i fanen Settings | General.

6.7. FT4

FT4 er utformet for konkurranser, spesielt på HF-båndene. Sammenlignet med FT8 er FT4 3,5 dB mindre sensitiv og trenger 1,6 ganger båndbredden til FT8, men den har potensial for dobbelt så høy QSO-rate. FT4 er ikke anbefalt for hverdagsbruk.

Hovedvinduet:
Wide Graph-innstillinger:
Åpne en Wave-fil:
Wide Graph Decode FT4
ft4 decodes
Best S+P-knappen

Brukergrensesnittet for FT4 inneholder en ny knapp merket Best S+P.

Best S+P

Klikker du Best S+P i løpet av en mottakssekvens, vil programmet undersøke alle dekodede CQ-meldinger ved slutten av mottakssekvensen. Programmet vil velge den beste potensielle QSO-partner (sett fra et konkurranseperspektiv), og håndtere det som om du hadde dobbeltklikket på den aktuelle linjen med dekodet tekst. Her betyr "beste potensielle QSO-partner" "Ny multiplikator" (første prioritet) eller "Nytt kallesignal på båndet" (andre prioritet). "Ny multiplikator" blir for tiden tolket som "Nytt DXCC"; en noe videre definert multiplikatorkategori (for ARRL RTTY Roundup-reglene) vil bli iverksatt når tiden er inne. Det er mulig vi vil innarbeide andre prioritetsrangeringer, for eksempel “Ny storrute på båndet” (nyttig for nordamerikanske VHF-konkurranser), sortering etter signalstyrke, etc.

Best S+P er en nyttig funksjon bare dersom du har definert hva du mener "best" skal bety. Dette gjøres ved å konfigurere passende alternativer i fanen Settings | Colors. Valg av alternativer og rekkefølge for utheving av farger bestemmer hvilke QSO-partnere som vil bli valgt av "Best S+P"-funksjonen. Hva som er de beste valgene vil variere fra konkurranse til konkurranse. I en konkurranse basert på RTTY Roundup-reglene anbefaler vi å aktivisere My Call in message, New DXCC, New Call on Band, CQ in message og Transmitted message, lest fra topp til bunn.

Tastatursnarveiene Shift+F11 og Shift+F12 gir deg en enkel måte å flytte sendefrekvensen for FT4 nedover eller oppover i steg på 90 Hz.
Når du er ferdig med denne opplæringene, må du ikke glemme å skrive inn igjen ditt eget kallesignal i My Call i fanen Settings | General.

7. Gjennomføring av QSO-er

7.1. Standard meldingsutveksling

Etter veletablert tradisjon består en gyldig QSO minimum av utveksling av kallesignal, en signalrapport eller annen informasjon og bekreftelser på at disse er mottatt. WSJT-X er utformet for å gjøre det mulig å gjennomføre slike minimums-QSO-er ved bruk av korte, strukturerte meldinger. Prosessen virker best dersom du bruker disse formatene og følger standard operasjonspraksis. Den anbefalte standard-QSO-en går omtrent slik:

CQ K1ABC FN42                          #K1ABC kaller CQ
                  K1ABC G0XYZ IO91     #G0XYZ svarer
G0XYZ K1ABC –19                        #K1ABC sender rapport
                  K1ABC G0XYZ R-22     #G0XYZ sender R+rapport
G0XYZ K1ABC RRR                        #K1ABC sender RRR
                  K1ABC G0XYZ 73       #G0XYZ sender 73

Standardmeldinger består av to kallesignal (eller CQ, QRZ eller DE og ett kallesignal) fulgt av sendestasjonens lokator, en signalrapport, R pluss en signalrapport, eller de avsluttende bekreftelser RRR eller 73. Disse meldinger er komprimert og kodet på en høyeffektiv og pålitelig måte. I ukomprimert form (som vist på skjermen) kan de inneholde så mange som 22 karakterer. Noen operatører foretrekker å sende RR73 heller enn RRR. Dette kan gjøres fordi RR73 er kodet som en gyldig lokator, men som sannsynligvis aldri vil bli brukt av en amatørstasjon.

Signalrapporter er oppgitt som signal/støyforhold(S/N) i dB, ved bruk av en standard referansebåndbredde for støy på 2500 Hz. Det betyr at i eksempelmeldingen ovenfor opplyser K1ABC til G0XYZ at hans signal er 19 dB under støyeffekten i en båndbredde på 2500 Hz. I meldingen kl. 0004, bekrefter G0XYZ mottak av denne rapporten og svarer med en signalrapport på –22 dB. Rapportene for JT65 er begrenset til å ligge i området –30 til –1 dB, og verdiene er betydelig komprimerte over omtrent -10 dB. JT9 støtter et utvidet område fra –50 til +49 dB og tildeler mer pålitelige tall til relativt sterke signaler.

Signaler blir synlige på fossefallet rundt S/N = –26 dB og hørbare (for noen med veldig god hørsel) rundt –15 dB. Tersklene for å kunne dekode signalene ligger rundt -20 dB for FT8, -23 dB for JT4, –25 dB for JT65 og –27 dB for JT9.
Flere alternativer er tilgjengelige for omstendigheter der raske QSO-er er ønskelige. Dobbeltklikk Tx1-kontrollen under Now eller Next for å bytte mellom bruk av Tx2-meldingen heller enn Tx1 for å starte en QSO. Tilsvarende, dobbeltklikk Tx4-kontrollen for bytte mellom å sende RRR og RR73 i den meldingen. RR73-meldingen bør bare brukes dersom du er rimelig sikker på at ingen gjentakelser vil være nødvendig.

7.2. Meldinger i fritekst

Brukere legger ofte til litt vennlig småprat på slutten av en QSO. Friformatmeldinger som “TNX ROBERT 73” eller “5W VERT 73 GL” støttes opptil maksimalt 13 karakterer, inkludert mellomrom. Generelt bør du unngå karakteren / i fritekstmeldinger, siden programmet da kan prøve å tolke din konstruksjon som en del av et sammensatt kallesignal. Det skulle være åpenbart at JT4-, JT9- og JT65-protokollen ikke er utformet for eller velegnet til omfattende konversasjoner eller langprat (rag-chewing).

7.3. Automatisk meldingsrekkefølge

De 15-sekunds sende/mottasyklusene for FT8 gir deg bare omtrent to sekunder til å undersøke de dekodede meldingene og avgjøre hvordan du skal svare, noe som ofte ikke er nok. De sakte modusene JT4, JT9, JT65 og QRA64 tillater nesten 10 sekunder for denne oppgaven, men operatører kan synes at dette fortsatt er for lite når arbeidsbelastningen er høy, spesielt på EME. Av disse grunner tilbys en enkel funksjon for automatisk meldingsrekkefølge (Auto Seq).

Kryss av Auto Seq i hovedvinduet for å aktivere denne funksjonen:

AutoSeq

Når du kaller CQ, kan du også velge å krysse av i ruten Call 1st. WSJT-X vil da automatisk svare den første dekodede stasjonen som svarer på ditt CQ.

Når Auto-Seq er aktivert vil programmet deaktivere Enable Tx på slutten av hver QSO. Det er ikke hensikten at WSJT-X skal kunne gjennomføre helautomatiske QSO-er.

7.4. Konkurransemeldinger

De nye FT8- og MSK144-protokollene støtter spesialmeldinger som er optimalisert for NA VHF- og EU VHF-konkurranser. FT8 støtter også meldinger for ARRL Field Day og ARRL RTTY Roundup. Dekoderne gjenkjenner og dekoder disse meldingene til enhver tid. Konfigurer programmet til å generere de nødvendige meldingstypene automatisk ved å velge en av de støttede operasjonsaktivitetene i fanen Settings | Advanced. Modell-QSO-er forløper som følger, angitt for hver aktivitetstype:

NA VHF Contest

CQ K1ABC FN42
                      K1ABC W9XYZ EN37
W9XYZ K1ABC R FN42
                      K1ABC W9XYZ RRR
W9XYZ K1ABC 73

Det ene eller det andre av kallesignalene (eller begge) kan ha tillegget /R. Du kan bruke RR73 i stedet for RRR, og det avsluttende 73 er valgfritt.

EU VHF Contest

CQ TEST G4ABC IO91
                      G4ABC PA9XYZ JO22
PA9XYZ 570123 IO91NP
                      G4ABC R 580071 JO22DB
PA9XYZ G4ABC RR73

Det ene eller det andre av kallesignalene (eller begge) kan ha tillegget /P.

ARRL Field Day

CQ FD K1ABC FN42
                      K1ABC W9XYZ 6A WI
W9XYZ K1ABC R 2B EMA
                      K1ABC W9XYZ RR73

ARRL RTTY Roundup

CQ RU K1ABC FN42
                      K1ABC W9XYZ 579 WI
W9XYZ K1ABC R 589 MA
                      K1ABC W9XYZ RR73

7.5. Ikke-standard kallesignaler

FT4, FT8 og MSK144

Sammensatte kallesignal som xx/K1ABC eller K1ABC/x og spesielle kallesignaler som YW18FIFA støttes for normale QSO-er, men ikke for konkurransemeldinger. Modell-QSO-er ser omtrent slik ut:

CQ PJ4/K1ABC
                      <PJ4/K1ABC> W9XYZ
W9XYZ <PJ4/K1ABC> +03
                      <PJ4/K1ABC> W9XYZ R-08
<W9XYZ> PJ4/K1ABC RRR
                      PJ4/K1ABC <W9XYZ> 73

De sammensatte eller ikke-standard kallesignalene blir automatisk gjenkjent og behandlet ved bruk av spesielle meldingsformat. Ett slikt kallesignal og ett standard kallesignal kan dukke opp i det fleste meldinger, forutsatt at ett av dem er innelukket i < > vinkelparenteser. Hvis meldingen inneholder en lokator eller en numerisk signalrapport, må parentesene omslutte det sammensatte eller ikke-standard kallesignalet; ellers kan parentesen være rundt hvilket som helst av kallesignalene.

Vinkelparenteser tilsier at det omsluttede kallesignal ikke blir sendt fullstendig, men heller som en nøkkelkode (hash-kode) ved bruk av et mindre antall bits. Mottakende stasjoner vil vise det fullstendige ikke-standard kallesignalet dersom hele kallesignalet er blitt mottatt i nær fortid. Ellers vil det bli vist som < . . . >. Disse begrensningene hensyntas automatisk av den algoritmen som genererer standardmeldinger for minimums-QSO-er. Med unntak for spesialtilfellene med /P eller /R som brukes i VHF-konkurranser, tilbyr ikke WSJT-X 2.1 støtte for at to ikke-standard kallesignaler skal kunne kjøre hverandre.

Bruk av et ikke-standard kallesignal har sine kostnader. Det begrenser hvilke typer informasjon som kan inkluderes i en melding. Det medfører at du ikke kan inkludere din lokator i standardmeldinger, noe som nødvendigvis reduserer nytten av å bruke verktøy som PSK Reporter.

JT4, JT9, JT65 og QRA64

I 72-bitsmodusene blir sammensatte kallesignal behandlet på en av to mulige måter:

Sammensatte kallesignal av Type 1

En liste av omtrent 350 av de vanligste prefiksene og suffiksene kan vises fra Help-menyen. Ett enkelt sammensatt kallesignal som omfatter et prefiks eller suffiks fra denne listen kan brukes i stedet for det standard tredje ordet i en melding (normalt en lokator, signalrapport, RRR eller 73). De følgende eksemplene er akseptable meldinger som inneholder sammensatte kallesignal av Type 1:

CQ ZA/K1ABC
CQ K1ABC/4
ZA/K1ABC G0XYZ
G0XYZ K1ABC/4

De følgende meldinger er ikke gyldige, fordi et tredje ord ikke er tillatt i noen melding som inneholder et sammensatt kallesignal av Type 1:

ZA/K1ABC G0XYZ -22        #Disse meldingene er ugyldige; hver av dem vil
G0XYZ K1ABC/4 73          # bli sendt uten sitt tredje "ord"

En QSO mellom to stasjoner som bruker meldinger med sammensatte kallesignal av Type 1 kan se slik ut:

CQ ZA/K1ABC
                    ZA/K1ABC G0XYZ
G0XYZ K1ABC –19
                    K1ABC G0XYZ R–22
G0XYZ K1ABC RRR
                    K1ABC G0XYZ 73

Merk at det fullstendige sammensatte kallesignalet blir sendt og mottatt i de to første sendingene. Deretter utelater operatørene tilleggsprefikset eller -suffikset og bruker de standard strukturerte meldingene.

Sammensatte kallesignal av Type 2

Prefikser og suffikser som ikke finnes i den visbare kortlisten behandles ved bruk av sammensatte kallesignal av Type 2. I dette tilfellet må det sammensatte kallesignalet være det andre ordet i en melding på to eller tre ord, og det første ordet må være CQ, DE eller QRZ. Prefiksene kan ha 1 til 4 karakterer, suffikser 1 til 3 karakterer. Et tredje ord med lokator, rapport, RRR eller 73 er tillatt. De følgende er gyldige meldinger som inneholder sammensatte kallesignal av Type 2:

CQ W4/G0XYZ FM07
QRZ K1ABC/VE6 DO33
DE W4/G0XYZ FM18
DE W4/G0XYZ -22
DE W4/G0XYZ R-22
DE W4/G0XYZ RRR
DE W4/G0XYZ 73

I hvert av tilfellene blir de sammensatte kallesignalene behandlet som Type 2 fordi tilleggsprefikset eller -suffikset ikke er et av dem som finnes i den faste listen. Merk at et kallesignal nummer to aldri kan tillates i disse meldingene.

Under en sending vil din utgående melding vises i det første feltet i Statusfeltet og den vises nøyaktig slik den andre stasjonen vil motta den. Du kan sjekke for å se at du faktisk sender den meldingen du ønsker å sende.

QSO-er som omfatter sammensatte kallesignaler av Type 2 kan se ut som en av de følgende sekvensene:

CQ K1ABC/VE1 FN75
                    K1ABC G0XYZ IO91
G0XYZ K1ABC –19
                    K1ABC G0XYZ R–22
G0XYZ K1ABC RRR
                    K1ABC/VE1 73
CQ K1ABC FN42
                    DE G0XYZ/W4 FM18
G0XYZ K1ABC –19
                    K1ABC G0XYZ R–22
G0XYZ K1ABC RRR
                    DE G0XYZ/W4 73

Operatører med et sammensatt kallesignal bruker dets fullstendige form når de kaller og muligens også i en 73-sending, alt etter hva som kreves av lisensmyndighetene. Andre sendinger under en QSO kan bruke standard strukturert meldinger uten kallesignalsprefiks eller -suffiks.

Dersom du bruker et sammensatt kallesignal, kan du prøve å eksperimentere med valget Message generation for type 2 compound callsign holders på fanen Settings | General, slik at meldinger blir generert slik de best passer dine behov.

7.6. Sjekkliste før QSO

Før du prøver din første QSO med en av WSJT-modusene, bør du gå gjennom Opplæring i grunnleggende operasjon ovenfor så vel som den følgende sjekklisten:

  • Ditt kallesignal og din lokator skal være satt til korrekte verdier

  • PTT- og CAT-kontroll (hvis den brukes) er riktig konfigurert og testet

  • Datamaskinens klokke er riktig synkronisert til UTC innenfor ±1 sekund

  • Utstyret for audioinngang og -utgang er konfigurert for samplingsrate på 48000 Hz, 16 bits

  • Radioen er satt til USB-modus (øvre sidebånd)

  • Radiofiltrene er sentrert og satt til det videste tilgjengelige passbånd (opptil 5 kHz).

Husk at FT8, JT4, JT9, JT65 og WSPR i mange tilfeller ikke krever høy effekt. Under de fleste propagasjonsforhold for HF er QRP normen.

8. Funksjoner for VHF+

WSJT-X v2.1 støtter et antall funksjoner som er utformet for bruk på VHF og høyere bånd. Disse funksjonene inkluderer:

  • FT8, en modus for å gjøre raske QSO-er med svake, varierende signaler

  • JT4, en modus som er spesielt nyttig for EME på mikrobølgebånd

  • JT9 raske modus, nyttig for scatter-forhold på VHF-båndene

  • JT65, utbredt bruk for EME på VHF og høyere bånd

  • QRA64, en modus for EME med bruk av en “Q-ary Repeat Accumulate”-kode, en lavtetthets paritetssjekkode (low density parity-check (LDPC)) som bruker et 64-karakterers symbolalfabet

  • MSK144, en modus for meteorscatter som bruker en binær LDPC-kode og Offset Quadrature Phase-Shift Keying (OQPSK). Den resulterende bølgeformen blir noen ganger kalt minimumsskiftnøkling (Minimum Shift Keying (MSK)).

  • ISCAT, beregnet for fly-scatter og andre typer scatter-forhold

  • Echo-modus, for detektering og måling av dine egne ekkoer fra månen

  • Doppler-sporing, som blir stadig mer viktig for EME på bånd over 1,2 GHz.

  • Valgfri Automatisk meldingsrekkefølge (Auto-Sequencing) i JT4, JT9 og JT65 så vel som FT8 og QRA64.

8.1. VHF-oppsett

For å aktivere funksjonene for VHF og oppover:

  • På fanen Settings | General krysser du av for Enable VHF/UHF/Microwave features og Single decode.

  • For EME, kryss av for Decode after EME delay for å gjøre rom for ekstra forsinkelse langs signalveien på mottatte signaler.

  • Hvis du vil bruke automatisk Doppler-sporing og radioen din tillater frekvenssettingskommandoer mens den sender, krysser du av for Allow Tx frequency changes while transmitting. Det er kjent at de følgende transceiverne tillater slike endringer: IC-735, IC-756 Pro II, IC-910-H, FT-847, TS-590S, TS-590SG, TS-2000 (med Rev 9 eller senere oppgraderinger av fastvare (firmware), Flex 1500 og 5000, HPSDR, Anan-10, Anan-100 og KX3. For å få full nytte av Doppler-sporing bør radioen din tillate frekvensendringer under CAT-styring i steg på 1 Hz.

Hvis radioen din ikke tillater kommandoer som endrer frekvensen under sending, vil Doppler-sporingen bli gjort på en tilnærmet måte ved at det gjøres en enkelt justering av sendefrekvens før sending starter der det brukes en verdi som er beregnet for midten av sendeperioden.
  • På fanen Radio velger du Split Operation (bruk enten Rig eller Fake It; det kan hende du må prøve deg fram med begge alternativer for å finne ut hva som virker best med din radio).

  • På høyre side av hovedvinduet velger du Tab 1 for å vise det tradisjonelle formatet for innskriving og endring av utgående meldinger.

Hovedvinduet vil rekonfigurere seg selv etter behov for å vise de kontrollene som støtter funksjonene i hver modus.

  • Hvis du bruker transvertere, kan du sette de riktige frekvenskompensasjonene (offset) på fanen Settings | Frequencies. Kompensasjonen er definert som (vist frekvens på transceiver) minus (frekvens på luften). Når du for eksempel bruker en 144 MHz radio på 10368 MHz, Offset (MHz) = (144 - 10368) = -10224,000. Hvis båndet allerede finnes i tabellen, kan du redigere kompensasjonen ved å dobbeltklikke på selve offset-feltet. Ellers kan et nytt bånd legges til ved å høyreklikke i tabellen og velge Insert.

stasjon informasjon
  • View-menyen kan du velge Astronomical data for å vise et vindu med viktig informasjon for sporing av månen og for å gjennomføre automatisk Doppler-kontroll. Den høyre delen av vinduet blir synlig når du krysser av for Doppler tracking.

Astronomical data

Fem forskjellige typer Doppler-sporing kan brukes:

  • Velg Full Doppler to DX Grid dersom du kjenner din QSO-partners lokator og han/hun ikke kommer til å bruke noen Doppler-kontroll.

  • Velg Own Echo for å aktivere EME Doppler-sporing av din mottaksfrekvens til din egen ekkofrekvens. Din sendefrekvens vil forbli fast og er satt til sked-frekvensen. Denne modusen kan brukes når du annonserer at ditt CQ-anrop vil skje på en spesifikk frekvens og lytter til din egen ekkofrekvens. Den kan også brukes til ekkotesting med Echo-modus.

  • Velg Constant frequency on Moon for å korrigere ditt eget enveis Doppler-skift til eller fra månen. Hvis din QSO-partner gjør det samme, vil begge stasjoner ha den nødvendige Doppler-kompensasjonen. I tillegg kommer at enhver som bruker dette alternativet vil høre dere begge uten behov for manuelle frekvensendringer.

  • Velg On Dx Echo når din QSO-partner ikke bruker automatisert Doppler-sporing, og annonserer sin sendefrekvens og lytter til sin egen ekkofrekvens. Når du klikker på denne Doppler-metoden, vil den sette din riggfrekvens på mottak slik at den korrigerer for gjensidig Doppler-skift. På sending vil riggfrekvensen bli satt slik at dine QSO-partner vil motta deg på den samme frekvens som deres eget ekko ved starten av QSO. Etter som QSO-en løper fremover vil din QSO-partner motta deg på sin startfrekvens slik at de ikke trenger å avstemme sin mottaker på nytt etter som Doppler-effekten endrer seg. Sked-frekvens i dette tilfellet settes til den frekvensen som er annonsert av din QSO-partner.

  • Velg Call DX etter at du har gjort manuell avstemming av radioen, dersom du ønsker å finne en stasjon som innledningsvis har satt sitt Doppler-modus til None. Det kan være at du søker på båndet etter tilfeldige stasjoner, eller på en frekvens der stasjonen er sett på en SDR-skjerm. Det er vanligvis nødvendig å holde nede Ctrl-tasten mens du avstemmer radioen. Fra det øyeblikk Call DX er trykket ned, vil sendefrekvensen din være satt slik at ditt ekko vil falle på den samme frekvensen som du (og DX-stasjonen) lytter til.

  • Se Astronomical Data for detaljer om verdiene som vises i dette vinduet.

8.2. JT4

JT4 er utformet spesielt for EME på mikrobølgebåndene, 2,3 GHz og over.

  • Velg JT4 fra Mode-menyen. Den sentrale delen av hovedvinduet vil se ut omtrent som dette:

VHF Controls
  • Velg den ønskede Submodus, som bestemmer avstandene mellom de sendte tonene. Større toneavstand brukes på de høyere mikrobølgebåndene for å gjøre det mulig med større Doppler-spredning. For eksempel blir submodusen JT4F vanligvis brukt på EME på 5,7 og 10 GHz-båndene.

  • For EME-QSO-er bruker noen operatører JT4-meldinger i kortform som består av en enkelt tone. For å aktivere automatisk generering av slike meldinger, kan du krysse av i ruten som er merket Sh. Dette aktiverer også generering av en enkelt tone på 1000 Hz ved å velge Tx6 for å hjelpe til å finne signaler innledningsvis. Ruten som er merket Tx6 endrer Tx6-meldingen fra 1000 Hz til 1250 Hz for å fortelle den andre stasjonen at du er klar til å motta meldinger.

  • Velg Deep fra Decode-menyen. Du kan også velge Enable averaging over flere etterfølgende sendinger og/eller Enable deep search (korrelasjonsdekoding).

dekode Menu

Det følgende skjermbildet viser en sending fra en EME-QSO på 10 GHz ved bruk av submodusen JT4F.

JT4F

8.3. JT65

På mange måter er JT65-operasjon på VHF og høyere bånd sammenfallende med HF-bruk, men noen få viktige forskjeller bør bemerkes. Typisk VHF/UHF-operasjon medfører kun ett enkelt signal (eller kanskje to eller tre) i mottakerens passbånd. Det kan være du finner det best å krysse av for Single decode på fanen Settings | General. Det vil være lite behov for Two pass decoding på fanen Advanced. Med VHF-funksjoner aktivert vil JT65-dekoderen respondere på spesielle meldingsformater som ofte brukes for EME: signalrapporten OOO og totoners meldinger i kortform for RO, RRR og 73. Disse meldingene er alltid aktiverte for mottak. De vil bli automatisk genererte for sending dersom du krysser av i ruten Sh for meldinger i kortform.

DeepDecode-menyen vil automatisk bli valgt. Du kan også velge å inkludere Enable averaging, Enable Deep search og Enable AP.

Det følgende skjermbildet viser tre sendinger fra en EME-QSO på 144 MHz med bruk av submodusen JT65B og meldinger i kortform. Legg merke til de fargede små strekene på frekvensskalaen i Wide Graph. Den grønne markøren på 1220 Hz viser den valgte QSO-frekvensen (frekvensen for synk-tonen for JT65) og området for F Tol. Et grønt merke på 1575 Hz markerer frekvensen for den høyeste datatonen i JT65-signalet. Oransje markører viser frekvensen for den øvre tonen i totonesignalene for RO, RRR og 73.

JT65B

8.4. QRA64

QRA64 er utformet for EME på VHF og høyere bånd. Operasjonen av QRA64 er generelt sammenfallende med JT4 og JT65. Det følgende skjermbildet viser et eksempel på en QRA64C-sending fra DL7YC over EME på 24 GHz og tatt opp hos G3WDG. Doppler-spredningen på EME-signalveien var 78 Hz, så selv om signalet er rimelig sterkt blir tonen gjort så mye bredere at det er vanskelig å se dem på fossefallet. Den trekantede røde markøren under frekvensskalaen viser at dekoderen har oppnådd synkronisering med et signal på omtrent 967 Hz.

QRA64

QRA64-dekoderen bruker ikke noen kallesignaldatabase. I stedet utnytter den a priori-informasjon (AP) som for eksempel ens eget kallesignal og den kodede form av meldingsordet CQ. I vanlig bruk, etter som QSO skrider fremover, økes den tilgjengelige AP-informasjonen med kallesignalet til den stasjonen som kjøres og kanskje også hans/hennes 4-karakterers lokator. Dekoderen prøver alltid å dekode hele meldingen uten å bruke AP-informasjon. Hvis dette forsøket mislykkes, blir det gjort nye forsøk der tilgjengelig AP-informasjon blir brukt til å frembringe initielle hypoteser om meldingsinnholdet. På slutten av hver slik dekodingsomgang beregner dekoderen den utenforliggende sannsynligheten for den mest sannsynlige verdien for hver av meldingens 12 seks-bits informasjonssymboler. En dekoding bekreftes først når den samlede sannsynligheten for alle 12 symboler har nærmet seg en utvetydig verdi svært nær 1.

For EME-QSO-er bruker noen operatører QRA64-meldinger i kortform som består av en enkelt tone. For å aktivere automatisk generering av disse meldingene må du krysse av i ruten som er merket Sh. Dette aktiverer generering av en enkel tone på 1000 Hz ved å velge Tx6, som innledningsvis hjelper med å finne signaler, fordi QRA64-toner ofte ikke er synlige på fossefallet. Ruten som er merket Tx6 endrer Tx6-meldingen fra 1000 Hz til 1250 Hz for å vise den andre stasjonen at du er klar til å motta meldinger.

QRA64 er forskjellig fra JT65 ved at dekoderen prøver å finne og dekode kun ett enkelt signal i mottakerens passbånd. Dersom det er mange signaler til stede, kan du lykkes med å dekode dem ved å dobbeltklikke i fossefallet på den laveste tonen på hver enkelt av dem.
G3WDG har utarbeidet en mer detaljert opplæringshåndbok om bruk av QRA64 for microwave EME.

8.5. ISCAT

ISCAT er en nyttig modus for signaler som er svake, men har mer eller mindre stabil amplitude i flere sekunder eller lenger. Fly-scatter på 10 GHz er et godt eksempel. ISCAT-meldinger har fritt format og kan ha alle lengder fra 1 til 28 karakterer. Denne protokollen har ingen funksjon for feilretting.

8.6. MSK144

QSO-er ved meteor-scatter kan gjøres når som helst på VHF-båndene på distanser opptil omtrent 2100 km (1300 engelske mil). Fullføring av en QSO tar lenger om kvelden enn om morgenen, lenger på høyere frekvenser og lenger på distanser nær den øverste grensen. Men med tålmodighet, 100 watt eller mer og en enkelt yagi-antenne kan det vanligvis gjøres. Det følgende skjermbildet viser to 15-sekunders mottaksintervaller som inneholder MSK144-signaler fra tre ulike stasjoner.

MSK144

Ulikt andre WSJT-X-modus, opererer MSK144-dekoderen i sanntid under mottakssekvensen. Dekodede meldinger vil vise seg på skjermen nesten samtidig med at du hører dem.

For å konfigurere WSJT-X for MSK144-operasjon:

  • Velg MSK144 fra Mode-menyen.

  • Velg Fast fra Decode-menyen.

  • Sett audiofrekvensen for mottak på Rx 1500 Hz.

  • Sett frekvenstoleransen til F Tol 100.

  • Sett varigheten på en T/R-sekvens til 15 s.

  • For å avstemme dekodingsdybden til din datamaskins ytelseskapasitet klikker du på Monitor (dersom den ikke allerede er grønn) for å starte en mottakssekvens. Følg med på prosenttallet som vises på merkelappen Receiving i statusfeltet nederst i hovedvinduet:

MSK144 Percent CPU
  • Det viste tallet (her 17%) viser den andelen av den tilgjengelige tiden som brukes for kjøring av MSK144 sanntidsdekoder. Dersom dette tallet er godt under 100%, kan du øke dekodingsdybden fra Fast til Normal eller Deep, og øke F Tol fra 100 til 200 Hz.

    De fleste moderne datamaskiner med flerkjernede prosessorer kan enkelt håndtere de optimale parameterne Deep og F Tol 200. Eldre og tregere maskiner greier kanskje ikke jobben med disse innstillingene. Med innstillingene Fast og Normal vil det oppstå et lite tap av dekodingsevne (i forhold til Deep) for de svakeste ping-ene.
  • Sende-/mottakssekvenser på 15 sekunder eller mindre krever at du velger dine utgående meldinger svært raskt. Kryss av for Auto Seq for å få datamaskinen til å gjøre de nødvendige beslutninger automatisk, basert på de mottatte meldingene.

  • For operasjon på 144 MHz eller høyere kan du finne god hjelp i å bruke meldinger i kortformat Sh for Tx3, Tx4 og Tx5. Disse meldingene er 20 ms lange, sammenlignet med 72 ms for MSK144-meldinger av full lengde. Informasjonsinnholdet i kortformmeldingene er en 12-bits nøkkelkode (hash-kode) av de to kallesignalene i stedet for kallesignalene selv, pluss en 4-bits numerisk rapport, bekreftelse (RRR) eller avslutning (73). Bare den tilsiktede mottaker kan dekode meldinger i kortform. De vil bli vist med kallesignalene omsluttet av <> vinkelparenteser, som vist i følgende modell-QSO

    CQ K1ABC FN42
                       K1ABC W9XYZ EN37
    W9XYZ K1ABC +02
                       <K1ABC W9XYZ> R+03
    <W9XYZ K1ABC> RRR
                       <K1ABC W9XYZ> 73
    Det er liten eller ingen fordel å bruke MSK144 Sh-meldinger på 50 eller 70 MHz. På disse frekvensene er de fleste pings lange nok til å støtte standardmeldinger — som har fordelen av å være lesbare av alle som lytter.

8.7. Echo-modus

Echo-modus lar deg gjøre følsomme målinger av dine egne måneekkoer selv når de er for svake til å kunne høres. Velg EchoMode-menyen, sikt antennen din mot månen, velg en ledig frekvens og klikk på Tx Enable. WSJT-X vil da gå gjennom følgende sløyfe hvert 6. sekund:

  1. Sende en 1500 Hz fast tonen i 2,3 s

  2. Vente cirka 0,2 s for at returekkoet skal starte

  3. Gjøre opptak av det mottatte signalet i 2,3 s

  4. Analysere, gjennomsnittsberegne og vise resultatene

  5. Gjenta fra steg 1

For å gjøre flere ekkotester i rekkefølge:

  • Velg Echo fra Mode-menyen.

  • Kryss av for Doppler tracking og Constant frequency on the Moon på vinduet for Astronomical Data.

  • Vær sikker på at riggkontrollen din er satt opp for Split Operation, ved bruk av enten Rig eller Fake It på fanen Settings | Radio.

  • Klikk Enable Tx i hovedvinduet for å starte en sekvens av 6-sekundssykluser.

  • WSJT-X beregner og kompenserer for Doppler-skift automatisk. Som vist i skjermbildet nedenfor, skal returekkoet ditt alltid vise seg midt på plotteområdet i Echo Graph-vinduet når Doppler-korreksjonene er riktig innstilt.

Echo 144 MHz

8.8. Eksempelfiler for VHF+

Opptak med eksempel på typiske QSO-er når man bruker VHF/UHF/mikrobølge-modusene og -funksjonene i WSJT-X kan lastes ned. Nye brukere av funksjoner for VHF-og-oppover oppmuntres sterkt til å øve seg på dekoding av signalene i disse filene.

9. WSPR-modus

  • Velg WSPR fra Mode-menyen. Hovedvinduet vil rekonfigurere seg selv til WSPR-grensesnittet og fjerne noen kontroller som ikke brukes i WSPR-modus.

  • Sett Wide Graph-kontrollene som foreslått nedenfor.

WSPR_WideGraphControls
  • Bruk musen til å dra hovedvinduets bredde og høyde til ønsket størrelse.

  • Velg en aktiv WSPR-frekvens (for eksempel 10,1387 eller 14,0956 MHz).

    Hvis du vil sende i 60 m-båndet, må du forsikre deg om at frekvensen stemmer med dine lokale lover og regler.
  • Klikk Monitor for å starte en 2-minutts mottaksperiode for WSPR.

  • Hvis du både vil sende og motta, må du velge en passende verdi for Tx Pct (gjennomsnittlig prosentandel av 2-minuttssekvenser som avsettes til sending) og aktivere Enable Tx-knappen. Sendeperioder er også av 2 minutters varighet, og vil finne sted til tilfeldige tider for å redusere sjansen for kollisjon med stasjoner du ønsker å lytte på.

  • Velg din utgangseffekt (Tx power) (i dBm) fra nedtrekkslisten.

9.1. Båndhopping

WSPR-modus gjør det mulig for dem med CAT-kontrollerte radioer å undersøke utbredelsesforholdene på mange bånd uten innblanding fra brukeren. Koordinert hopping gjør det mulig for en betydelig gruppe av stasjoner rundt hele verden å flytte seg sammen fra bånd til bånd, og dermed maksimalisere sjansen for å identifisere åpne signalutbredelsesveier.

  • For å aktivere automatisk båndhopping må du krysse av i ruten Band Hopping i hovedvinduet for WSPR.

  • Klikk Schedule for å åpne vinduet for WSPR Band Hopping, og velg de båndene du ønsker å bruke på hvert tidspunkt på døgnet.

Band Hopping
  • Båndbytting skjer etter hvert 2-minuttsintervall. Foretrukne bånd identifiseres med tidsåpninger i en repeterende 20-minuttssyklus, i henhold til følgende tabell:

Bånd: 160 80 60 40 30 20 17 15 12 10

UTC-minutt:

00

02

04

06

08

10

12

14

16

18

20

22

24

26

28

30

32

34

36

38

40

42

44

46

48

50

52

54

56

58

  • Dersom et foretrukket bånd ikke er aktivt i henhold til din båndhoppingstimeplan, vil et annet av de aktive båndene bli valgt tilfeldig.

  • Dersom ruten for Tune er valgt for et gitt bånd, vil WSJT-X sende en umodulert bærebølge i flere sekunder umiddelbart etter at programmet har byttet til det aktuelle båndet og før den normale mottaks- eller sendeperioden begynner. Denne funksjonen kan brukes til å aktivere en automatisk antenneavstemmingsenhet (ATU) for å avstemme en multibåndsantenne til det nylig valgte båndet.

  • Avhengig av din stasjon og ditt antenneoppsett kan bytte av bånd kreve andre bytter i tillegg til å avstemme din radio på nytt. For å gjøre dette mulig på en automatisert måte hver gang WSJT-X utfører en vellykket båndskiftkommando til en CAT-kontrollert radio, leter det etter en fil som heter user_hardware.bat, user_hardware.cmd, user_hardware.exe eller user_hardware i den filkatalogen som er i arbeid. Dersom en av disse blir funnet, prøver WSJT-X å utføre kommandoen

    user_hardware nnn
  • I den ovenstående kommandoen er nnn båndbenevnelsens bølgelengde i meter. Du må skrive ditt eget program, skript eller batch-fil for å gjøre de nødvendige bytter i din stasjon.

Det følgende skjermbildet er et eksempel på en WSPR-operasjon med båndhopping aktivert:

WSPR_2

Et grundig blikk på skjermbildet illustrerer noen av de imponerende egenskapene til WSPR-dekoderen. Se for eksempel på dekodingene klokken 0152, 0154 og 0156 UTC sammen med de tilsvarende minuttene fra fossefallvisningen nedenfor. Gule ellipser er blitt lagt til for å utheve to isolerte signaler som ble dekodet på -28 og -29 dB i det første og tredje tominuttsintervall. Klokken 0154 UTC faller signaler fra VE3FAL, AB4QS og K5CZD innenfor 5 Hz-intervallet nær audiofrekvensen 1492 Hz; På samme tid faller K3FEF, DL2XL/P og LZ1UBO innenfor et 6 Hz-intervall nær 1543 Hz. Hvert av de overlappende signalene blir feilfritt dekodet.

WSPR_1a

10. Kontroller på skjermen

Menyer øverst i hovedvinduet gir deg mange alternativer for konfigurering og operasjon. De fleste punktene er selvforklarende; noen få tilleggsdetaljer er oppgitt nedenfor. Tastatursnarveier for noen ofte brukte menypunkter er opplistet på høyre side av menyen.

10.1.1. WSJT-X-menyen

Mac App Menu

Denne menyen finnes bare på Macintosh-maskiner. Settings finnes på denne menyen, her kalt Preferences, i stedet for på File-menyen. About WSJT-X finnes også her i stedet for på Help-menyen.

10.1.2. File-menyen

File Menu

10.1.3. Configurations-menyen

File Menu

Mange brukere foretrekker å lage og bruke oppføringer i Configurations-menyen for å bytte mellom ulike modus. Dette gjøres enkelt ved å Clone oppføringen kalt Default, bruke Rename for å gi oppføringen ønsket navn, og deretter gjøre de ønskede innstillingene for den oppføringen. Disse innstillingene vil bli gjenopprettet hver gang du velger denne konfigurasjonen.

I tillegg til å bytte mellom ulike konfigurasjoner mens du kjører WSJT-X kan du også starte applikasjonen direkte fra kommandolinjen med hvilken konfigurasjon du måtte ønske. Bruk kommandolinjealternativet --config <configuration-name>, eller -c i kortversjon, som vist i desse eksemplene for konfigurasjonene FT8 og Echo:

wsjtx --config FT8
wsjtx -c Echo

10.1.4. View-menyen

View Menu

10.1.5. Mode-menyen

Mode Menu

10.1.6. Decode-menyen

Decode Menu

10.1.7. Save-menyen

Save Menu

10.1.8. Tools-menyen

Tools Menu

10.1.9. Help-menyen

Help Menu
Tastatursnarveier (F3)
Keyboard Shortcuts
Spesielle musekommandoer (F5)
Special Mouse Commands

10.2. Knapperekken

De følgende kontrollene finnes rett under vinduene for dekodet tekst i hovedvinduet:

Main UI Controls
  • Når CQ only er avkrysset, vil det venstre tekstvinduet bare vise meldinger fra stasjoner som kaller CQ.

  • Log QSO åpner et dialogvindu som er forhåndsutfylt med kjent informasjon om en QSO du nesten har fullført. Du kan redigere eller legge til mer informasjon før du klikker OK for å logge QSO-en. Hvis du krysser av for Prompt me to log QSO i fanen Settings | Reporting, vil programmet åpne bekreftelsesvinduet automatisk når du sender en melding som inneholder 73. Start Date og Start Time i loggen blir satt til starttidspunktet for sending av meldingen i Tx 2 eller Tx 3, når den sendte Tx2- eller Tx3-sendingen følges opp av sending av henholdsvis en eller to sendesekvenser i tillegg. (Merk at det faktiske starttidspunktet kan ha vært tidligere, dersom det har vært nødvendig med gjentakelser av tidlige sendinger.) End Date og End Time settes når Log QSO-vinduet åpnes.

Log QSO
  • Stop vil avslutte normal datainnhenting i tilfelle du ønsker å fryse fossefallet eller å åpne eller undersøke en fil med et tidligere opptak.

  • Monitor slår av og på normal mottaksoperasjon. Denne knappen er uthevet i grønt når WSJT-X mottar. Dersom du bruker CAT-kontroll, vil det å sette Monitor til OFF medføre at programmet gir fra seg kontrollen med radioen. Dersom Monitor returns to last used frequency er valgt i fanen Settings | General, vil det å sette Monitor tilbake til ON gjøre at radioen vender tilbake til den opprinnelige frekvensen.

  • Erase sletter innholdet i det høyre vinduet med dekodet tekst. Dobbeltklikking av Erase sletter innholdet i begge tekstvinduene.

    Høyreklikking i ett av tekstvinduene åpner en hurtigmeny med flere alternativer (inkludert Erase) som da vil virke kun i det aktuelle vinduet.
  • Clear Avg finnes kun for de modus som støtter gjennomsnittmåling av meldinger. Denne knappen gir deg mulighet for å slette akkumulert informasjon, slik at programmet kan starte en ny gjennomsnittsmåling.

  • Decode ber programmet om å gjenta dekodingsprosedyren på mottaksfrekvensen (grønn markør på fossefallskalaen), og bruke den siste fullstendige sekvensen av mottatte data.

  • Enable Tx slår på og av modusen for automatisk sende-/mottaksrekkefølge og uthever knappen i rødt når den er satt til ON. En sending vil starte på begynnelsen av den valgte (odde eller lik) sekvensen, eller straks dersom det følger av sekvensvalget. Dersom du setter valget til OFF mens radioen sender, vil den pågående sendingen bli tillatt fullført.

  • Halt Tx avslutter sendingen umiddelbart og kobler ut automatisk sende- og mottaksrekkefølge.

  • Tune setter programmet i og ut av sendemodus og genererer en umodulert bærebølge på den oppgitte sendefrekvensen (rød markør på fossefallskalen). Denne prosessen er nyttig for justering av en antennetilpasningsenhet (antenne-tuner) eller avstemming av en forsterker. Knappen er uthevet i rødt mens Tune er aktiv. Klikk på knappen en gang til eller klikk Halt Tx for å avslutte Tune-prosessen. Merk at aktivering av Tune forstyrrer en mottakssekvens og vil forhindre dekoding av den aktuelle sekvensen.

  • Fjern krysset i ruten Menus for å få menyene på toppen av vinduet til å forsvinne og skap mer vertikal plass for dekodede meldinger.

10.3. Til venstre i hovedvinduet

Kontrollen for valg av frekvens, nivå for mottatt audiosignal, hvilken stasjon som kalles samt dato og tid, finnes nederst til venstre på hovedvinduet:

Misc Menu Items
  • Øverst til venstre finner du en nedtrekksliste med frekvenser og bånd der du kan velge hvilke bånd du vil operere på og velge operasjonsfrekvens fra frekvenslisten i fanen Frequencies i Settings-vinduet. Dersom CAT-kontroll er aktiv, vil radioen settes til tilsvarende frekvens; hvis ikke må du avstemme radioens frekvens manuelt.

  • Alternativt kan du i feltet for nedtrekkslisten skrive inn en frekvens (i MHz) eller et båndnavn i et godkjent ADIF-format, for eksempel 630m, 20m eller 70cm. Formatet for båndnavn virker bare dersom det er satt en frekvens for det aktuelle bånd og modus. I så fall velges den første frekvensen i frekvenslisten som gjelder det aktuelle bånd og modus.

  • Du kan også skrive inn en frekvensøkning i kHz i tillegg til den viste frekvensen i hele MHz. For eksempel, dersom den viste frekvensen i MHz er 10.138 000 (tilsvarer 10,138 000 MHz med norsk skrivemåte), kan du skrive inn 130k (ikke glem k!) for å QSY til 10,130 000.

  • En liten farget sirkel viser seg i grønt mellom nedtrekkslisten og frekvensvisningen dersom CAT-kontroll er aktivert og virker. Den grønne sirkelen inneholder karakteren S dersom programmet finner at radioen er i Split-modus. Sirkelen blir rød dersom du har bedt om CAT-kontroll, men kommunikasjon med radioen er brutt.

    For mange Icom-radioer er det ikke mulig å spørre om status for splittvalget, gjeldende VFO eller sendefrekvensen for splittoperasjon. Når du bruker WSJT-X med slike radioer, bør du ikke bruke kontrollene på radioen for å endre gjeldende VFO, splittstatus eller sendefrekvens.
  • Dersom DX Grid inneholder en gyldig Maidenhead-lokator, vises den tilhørende storsirkelretning og distanse fra din lokasjon til den andre stasjonen.

  • Programmet kan vedlikeholde en database for kallesignaler og lokatorer for fremtidig referanse. Klikk Add for å sette inn det nåværende kallesignal og lokator i databasen; klikk Lookup for å finne frem igjen lokatoren for et tidligere lagret kallesignal. Denne funksjonen er nyttig hovedsaklig i situasjoner der antallet aktive stasjoner er moderat og rimelig stabilt, sånn som EME-kommunikasjon (Earth-Moon-Earth). Filnavnet for kallesignalene er CALL3.TXT.

10.4. I midten av hovedvinduet

I midten av hovedvinduet er det et antall kontroller som brukes når du gjennomfører QSO-er. Kontroller som ikke er relevante for en spesiell modus eller submodus kan være "grået ut" (deaktivert) eller fjernet fra visningen.

Misc Controls Center
  • Kryss av for Tx even for å sende i like UTC-minutter (minutt 00, 02, 04 osv.) eller sekundsekvenser (sekund 00 og 30), der tellingen starter på 0. Fjern avkryssingen for å sende i odde sekvenser (minutt 01, 03, 05 osv., eller sekund 15 og 45). Korrekt valg av sekvens gjøres automatisk når du dobbeltklikker på en dekodet tekstlinje, slik det beskrives i Opplæring i grunnleggende bruk.

  • Sende- og mottaksfrekvensene kan settes automatisk ved å dobbeltklikke på dekodet tekst eller et signal i fossefallet. De kan også justeres ved bruk av tallboksene TX nnnn Hz og RX nnnn Hz.

  • Du kan tvinge sendefrekvensen til den aktuelle mottaksfrekvens ved å klikke Tx←Rx-knappen, og vice versa for Rx←Tx. Den laveste JT9- eller JT65-frekvensen som sendes på luften er summen av den viste frekvensen og den sendte audiofrekvensen.

  • Kryss av i ruten Hold Tx Freq for å sikre at den oppgitte sendefrekvensen ikke endres automatisk når du dobbeltklikker på en dekodet tekst eller på et signal i fossefallet.

  • For modus som mangler multidekodingsfunksjon, eller når Enable VHF/UHF/Microwave features er blitt avkrysset på fanen Settings | General, vil F Tol-kontrollen sette et område for frekvenstoleranse. Dekoding vil bli forsøkt innenfor denne frekvenstoleransen, med sentrum på mottaksfrekvensen.

  • Report-kontrollen lar deg endre en signalrapport som er blitt satt automatisk. Typiske rapporter for de ulike modus ligger i området –30 til +20 dB. Husk at den øvre grensen for JT65 er satt til -1 dB.

    Dersom din QSO-partner gir deg sterkere rapport enn -5 dB i et av de trege WSJT-X-modusene, bør du vurdere å redusere effekten din. Disse modusene er tenkte å være svaksignalmodus!
  • Under noen omstendigheter, spesielt på VHF og høyere bånd, kan du velge en støttet submodus av den aktive modusen ved å bruke Submode-kontrollen. Sync-kontrollen setter den laveste terskelen for å etablere tids- og frekvenssynkronisering med et mottatt signal.

  • Tallboksen T/R xx s setter sekvenslengde for sending og mottak i ISCAT-, MSK144- og de raske JT9-modusene.

  • Med Split operation aktivert på fanen Settings | Radio, kan du i MSK144- og de raske JT9-submodusene aktivere tallboksen Tx CQ nnn ved å krysse av i ruten til høyre for kontrollen. Programmet vil da generere en CQ-melding som ligner på CQ nnn K1ABC FN42, der nnn er kHz-delen av din nåværende operasjonsfrekvens, i området 010 til 999 kHz. CQ-meldingen din Tx6 vil da bli sendt på den anropsfrekvensen som er valgt med tallboksen Tx CQ nnn. Alle andre meldinger vil bli sendt på din nåværende operasjonsfrekvens. Ved mottak, når du dobbeltklikker på en melding som CQ nnn K1ABC FN42, vil radioen din QSY til den oppgitte frekvensen, slik at du kan kalle stasjonen på den oppgitte svarfrekvensen.

  • Avkryssingsruter nederst i midten kontrollerer spesialfunksjoner for spesielle operasjonsmodus:

    • Sh aktiverer forkortede meldinger i modusene JT4, JT65, QRA64 og MSK144

    • Fast aktiverer raske JT9-submoduser

    • Auto Seq aktiverer automatisk meldingsrekkefølge for sendte meldinger

    • Call 1st aktiverer automatisk svar til den første dekodede stasjonen som svarer på ditt CQ

    • Tx6 veksler mellom to typer av forkortede meldinger i JT4-modus

10.5. Utgående meldinger

Det finnes to ulike sett av kontroller for å lage og velge utgående meldinger. Kontroller som vil være velkjente for brukere av programmet WSJT finnes på fanen som heter Tab 1, med seks felt for å skrive inn meldinger. Forhåndsformaterte meldinger for en standard minimums-QSO lages når du klikker på Generate Std Msgs eller dobbeltklikker på en passende linje i et av vinduene for dekodet tekst.

Traditional Message Menu
  • Velg den neste meldingen som skal sendes (ved begynnelsen av neste sendesekvens) ved å klikke på den runde knappen (radioknappen) under kolonnen Next.

  • For å bytte til en annen utgående melding mens du sender, klikker du på en rektangulær knapp under kolonnen Now. Endring av en utgående melding mens sending pågår, vil gi litt redusert mulighet for korrekt dekoding, men det går vanligvis greit om endringen skjer i de første 10-20 % av sendingen.

  • Alle seks utgående meldinger kan redigeres. Du kan endre en automatisk generert melding eller skrive inn en ønsket melding, bare du husker på begrensingene for meldingsinnhold. Se Spesifikasjoner av protokoller for detaljer.

  • Klikk på nedtrekkspilen for melding #5 for å velge en av de forhåndslagrede meldingene som er lagret under fanen Settings | Tx Macros. Dersom du trykker Enter vil en endret melding #5 automatisk bli lagt til som en ny lagret makro.

  • Under noen omstendigheter kan det være ønskelige å gjøre dine QSO-er så korte som mulige. For å konfigurere programmet til å starte kontakter med melding #2, kan du deaktivere melding #1 ved å dobbeltklikke på den runde radioknappen eller den rektangulære Tx 1-knappen. For å sende RR73 i stedet for RRR i melding #4, kan du på samme måte dobbeltklikke på en av knappene for melding #4.

Det andre settet med kontroller for å lage og sende meldinger finnes under fanen som er kalt Tab 2 på panelet for meldingskontroll:

New Message Menu

Med dette oppsettet følger du normalt rekkefølgen fra topp til bunn i venstre kolonne dersom du kaller CQ, eller i høyre kolonne dersom du svarer på CQ-anrop.

  • Klikker du på meldingen, vil den riktige meldingen bli satt inn i Gen Msg-feltet. Dersom du allerede sender, vil den utgående meldingen bli endret umiddelbart.

  • Du kan skrive inn og sende hva som helst (opptil 13 karakterer, inkludert mellomrom) i feltet Free Msg.

  • Klikk på nedtrekkspilen for i Free Msg-feltet for å velge en forhåndslagret makro. Trykker du Enter på en endret melding her, vil meldingen automatisk bli lagt til i tabellen over lagrede makroer.

    Under en sending vil den aktuelle meldingen som sendes vises i den første boksen i statusfeltet (nederst til venstre på hovedvinduet).

10.6. Statusfeltet

Et Statusfelt nederst i hovedvinduet gir deg nyttig informasjon om operasjonelle forhold.

Status Bar

Opplysningene i Statusfeltet viser informasjon som programmets nåværende operasjonsstatus, konfigurasjonsnavn, operasjonsmodus og innholdet i din sist sendte melding. Den første opplysningen (operasjonsstatus) kan enten være Receiving (mottar), Tx (for Transmitting (sender)), Tune (avstemmer) eller navnet på en fil som er åpnet fra File-menyen. Denne opplysningen er uthevet i grønt for Receiving, gult for Tx, rødt for Tune og lyseblått for et filnavn. Under sending vil Tx-meldingen bli vist nøyaktig slik den vil bli dekodet hos den mottakende stasjonen. Den andre opplysningen vil ikke vises dersom du bruker Default-innstillingen i Configurations-menyen. En fremdriftssøyle viser hvor mye av en sende- eller mottakssekvens som er tilbakelagt. Til slutt, dersom tidsbegrensningsfunksjonen Watchdog (WD) ble aktivert i fanen Settings | General, vil nedre høyre hjørne opplyse hvor mange minutter som gjenstår før tiden løper ut.

Midlertidige statusmeldinger kan noen ganger vises her i noen sekunder mens databehandling fullføres i bakgrunnen.

10.7. Wide Graph-vinduet

De følgende kontrollene finnes nederst i Wide Graph-vinduet. Dekoding skjer bare innenfor det viste frekvensområdet. Med unntak for frekvensinnstillingene i Start nnn Hz og i JT65 nnnn JT9 når man opererer i JT9+JT65-modus, har kontrollene i Wide Graph-vinduet ingen effekt på dekodingsprosessen.

Wide Graph Controls
  • Bins/Pixel kontrollerer oppløsningen for det viste frekvensområdet. Sett denne verdien til 1 for høyest mulig oppløsning, eller til et høyere tall for å komprimere spektrumvisningen. Normal operasjon med en passende vindusstørrelse fungerer fint med 2 til 8 bins per pixel.

  • JT65 nnnn JT9 setter delepunktet (blå markør) for bredbåndet dekoding av JT65- og JT9-signaler i JT9+JT65-modus. Dekoderen ser etter JT65-signaler alle steder, men JT9-signaler kun over denne delefrekvensen. Denne innstillingen lagres separat for hvert bånd.

  • Start nnn Hz setter den laveste frekvensen for fossefallets frekvensskala.

  • N Avg er antallet etterfølgende spektra som tas med i gjennomsnittsberegningen før oppdatering av grafvisningen. Verdier rundt 5 er passende for normal JT9- og JT65-operasjon. Juster N Avg for å få fossefallet til å bevege seg raskere eller saktere, avhengig av hva du ønsker.

  • En nedtrekksliste under Palette-merkelappen lar deg velge mellom et bredt utvalg av fargepaletter for fossefallet.

  • Klikk Adjust for å aktivere et vindu som lar deg lage din egen brukerdefinerte palett.

  • Kryss av for Flatten dersom du vil at WSJT-X skal kompensere for avtakende eller ujevn respons over det mottatte passbåndet. For at denne funksjonen skal virke ordentlig, bør du begrense det viste frekvensområdet, slik at bare den aktive delen av spekteret vises.

  • Velg Current eller Cumulative for det spekteret som vises i den nederste tredjedelen av Wide Graph-vinduet. Current er det gjennomsnittlige spekteret over de siste N Avg FFT-beregninger. Cumulative er det gjennomsnittlige spekteret siden starten av det inneværende UTC-minuttet. Linear Avg er nyttig i JT4-modus, særlig når meldinger i kortform benyttes.

  • Fire glidebrytere kontrollerer referansenivåer og skalering for fossefallsfargene og plottingen av spekteret. Verdier rundt midten av skalaen er vanligvis omtrent riktig, avhengig av nivået på inngangssignalet, den valgte paletten og dine egne preferanser. Hold musen over en kontroll for å vise et tips som minner deg om kontrollens funksjon.

  • Spec nn%-kontrollen kan brukes til å velge hvor stor andel av høyden av vinduet som skal fordeles til plotting av spekteret.

  • Smooth er aktiv kun når Linear Average er valgt. Glatting av det viste spekteret over mer enn en bin kan øke din evne til å detektere svake EME-signaler med Doppler-spredning på mer enn noen få Hz.

10.8. Fast Graph-vinduet

Fossefallpaletten som brukes for Fast Graph er den samme som den som er valgt for Wide Graph. Tre glidebrytere nederst i Fast Graph-vinduet kan brukes til å optimalisere forsterkning og nullpunkt (avviksjustering) for den viste informasjonen i fossefall og spektrum. Hold musen over en kontroll for å vise et tips om kontrollens funksjon. Klikker du på Auto Level-knappen vil du få rimelige verdier som et utgangspunkt for innstillingen.

Fast Graph Controls

10.9. Echo Graph-vinduet

De følgende kontrollene finnes nederst i Echo Graph-vinduet:

EchoGraph Controls
  • Bins/Pixel kontrollerer visningsoppløsningen på den valgte frekvensen. Sett denne verdien til 1 for høyest mulig oppløsning, eller til et høyere tall for å komprimere spektrumvisningen.

  • Glidebryterne for Gain og Zero kontrollerer skalering og nullpunkt for de plottede spektra.

  • Smooth-verdier større enn 0 gjør at de plottede spektra vises som løpende gjennomsnitt, slik at kurvene glattes over flere bins.

  • Merkelappen N viser antall ekkopulser som inngår i gjennomsnittet.

  • Klikk Colors-knappen for å gå gjennom 6 mulige valg for farge og linjetykkelse for plottene.

10.10. Diverse kontroller

Størrelsen på de fleste vinduene kan endres slik du måtte ønske. Dersom du har lite skjermplass, kan du gjøre hovedvinduet og Wide Graph mindre ved å skjule noen kontroller og merkelapper. For å aktivere denne funksjonen må du skrive Ctrl+M når det aktuelle vinduet er i fokus. (For Hovedvinduet kan du velge Hide menus and labels i View-menyen.) Skriv Ctrl+M en gang til for å gjøre kontrollene synlig igjen.

11. Logging

En enkel loggefunksjon i WSJT-X lagrer QSO-informasjon til filer som heter wsjtx.log (i kommaseparert tekstformat) og wsjtx_log.adi (i standard ADIF-format). Disse filene kan importeres direkte inn i andre programmer, for eksempel regneark og populære loggprogrammer. Som beskrevet i seksjonene Installasjon og Plattformavhengige forhold, kan ulike operativsystemer plassere de lokale loggfilene dine på andre steder. Du kan alltid navigere til disse filene direkte ved å velge Open log directory fra File-menyen

Mer forseggjorte loggefunksjoner støttes av tredjepartsapplikasjoner som JT-Alert, som kan logge QSO-er automatisk til andre applikasjoner som Ham Radio Deluxe, DX Lab Suite og Log4OM.

Programvalget Show DXCC entity and worked-before status (kan velges i fanen Settings | General) er beregnet mest for andre plattformer enn Windows, der JT-Alert ikke er tilgjengelig. Men når dette valget er krysset av vil WSJT-X legge til noe tilleggsinformasjon til alle CQ-meldinger som vises i Band Activity-vinduet. Navnet på DXCC-enheten vises, om nødvendig i forkortet form. Din status for “kjørt tidligere" for dette kallesignal (ifølge loggfilen wsjtx_log.adi) vises med uthevingsfarger, dersom det alternativet er valgt.

WSJT-X inkluderer en innebygd cty.dat-fil som inneholder opplysninger om DXCC-prefiks. Oppdaterte filer kan lastes ned fra nettsiden for Amateur Radio Country Files ved behov. Dersom det finnes en oppdatert og lesbar cty.dat i filkatalogen for loggen, vil denne bli brukt i stedet for den innebygde filen.

Loggfilen wsjtx_log.adi oppdateres hver gang du logger en QSO fra WSJT-X. (Husk at dersom du sletter denne filen, så mister du all informasjon om “kjørt tidligere”.) Du kan legge til eller overskrive wsjtx_log.adi-filen ved å eksportere din QSO-historie som en ADIF-fil fra et annet loggprogram. Slår du av Show DXCC entity and worked-before status og så slår på igjen, vil WSJT-X lese loggfilen på nytt. Svært store loggfiler kan gjøre at WSJT-X arbeider langsommere når det søker etter kallesignaler.

Tilleggsfunksjoner finnes for Contest- og Fox-logging. (her kommer det mer etter hvert …​)

12. Merknader om dekoderne

12.1. AP-dekoding

WSJT-X sine dekodere for JT65, QRA64 og FT8 inkluderer valgfrie prosedyrer som bruker den informasjonen som naturlig akkumulerer seg i løpet av en minimums-QSO. Denne a priori-informasjonen (AP) øker dekoderens følsomhet med opptil 4 dB mot å få en litt høyere rate for falske dekodinger.

For eksempel: når du bestemmer deg for å besvare et CQ, vet du allerede ditt eget kallesignal og kallesignalet for din mulige QSO-partner. Programvaren “vet” derfor hva som kan ventes for minst 57 bits (28 for hvert av de to kallesignalene, 1 eller mer for meldingstype) i den neste mottatte meldingen. Dekoderens oppgave kan derfor reduseres til å bestemme de resterende 15 bits i meldingen og sikre at den derav følgende løsningen er pålitelig.

AP-dekoding starter ved å sette AP-bits til de antatte verdiene, som om de hadde blitt mottatt korrekt. Vi bestemmer deretter om den resterende meldingen og paritetsbits er konsistente med de antatte AP-bits, innenfor et gitt konfidensnivå. Vellykkede AP-dekodinger merkes med indikator på slutten av linjen på formen aP, der P er en av de ensifrede AP-dekodingstyper opplistet i Tabell 1. For eksempel, a2 indikerer at den vellykkede dekodingen brukte MyCall som antatt kjent informasjon.

Tabell 1. FT8, informasjonstyper for AP
aP Meldingskomponenter

a1

CQ     ?     ?

a2

MyCall     ?     ?

a3

MyCall DxCall     ?

a4

MyCall DxCall RRR

a5

MyCall DxCall 73

a6

MyCall DxCall RR73

Dersom et kodeord finnes som vurderes å ha høy (men ikke overveldende høy) sannsynlighet for å være korrekt, legges det til en ?-karakter når den dekodede melding vises. For å unngå villedende spots av sporadiske falske dekodinger, blir meldinger med slik merking ikke videresendt til PSK Reporter.

Tabell 2 lister de seks mulige QSO-stadiene som følges av funksjonen for automatisk meldingsrekkefølge i WSJT-X, sammen med hvilken type AP-dekoding som vil bli prøvd i hvert stadium.

Tabell 2. FT8, AP-dekodingstyper for hvert QSO-stadium
Stadium AP-type

KALLER STASJON

2, 3

RAPPORT

2, 3

ROGER_RAPPORT

3, 4, 5, 6

ROGER

3, 4, 5, 6

AVSLUTNING

3, 1, 2

KALLER CQ

1, 2

Dekoding med a priori-informasjon oppfører seg litt forskjellig i JT65. Noen detaljer gis i Tabell 3 og 4.

Tabell 3. JT65, informasjonstyper for AP
aP Meldingskomponenter

a1

CQ     ?     ?

a2

MyCall     ?     ?

a3

MyCall DxCall     ?

a4

MyCall DxCall RRR

a5

MyCall DxCall 73

a6

MyCall DxCall DxGrid

a7

CQ DxCall DxGrid

Tabell 4. JT65, AP-dekodingstyper for hvert QSO-stadium
Stadium AP-type

KALLER STASJON

2, 3, 6, 7

rapport

2, 3

ROGER_RAPPORT

3, 4, 5

ROGER

3, 4, 5

AVSLUTNING

2, 3, 4, 5

KALLER CQ

1, 2, 6

12.2. Dekodede linjer

Den viste informasjonen som følger dekodede meldinger omfatter generelt: UTC, signal/støyforhold i dB, tidsavvik DT in sekunder og audiofrekvens i Hz. Noen modus inkluderer tilleggsinformasjon som frekvensavvik fra nominell frekvens (DF), frekvensdrift (Drift eller F1) eller distanse (km eller engelske mil).

Det kan også finnes noen kryptiske karakterer med spesiell betydning oppsummert i den følgende Tabell 5:

Tabell 5. Notasjon brukt i dekodede tekstlinjer
Modus Moduskarakter Synk-karakter Info på slutten av linjen

FT8

~

?   aP

JT4

$

*, #

f, fN, dNC

JT9

@

JT65

#

JT65 VHF

#

*, #

f, fN, dNC

QRA64

:

*

R

ISCAT

*

M N C T

MSK144

&

N H E

Synk-karakterer

* - Normal synk
# - Alternerende synk

Informasjon på slutten av linjen

? - Dekodet med lavere konfidens
a - Dekodet med hjelp fra noe a priori-informasjon (AP)
C - Konfidensindikator [ISCAT og Deep Search; (0-9,*)]
d - Deep Search-algoritme
E - Størrelsen på åpningen i MSK øyediagram - hvis negativ, er øyet lukket
f - Franke-Taylor- eller Fano-algoritme
H - Antall bitfeil som er korrigert
M - Meldingslengde (karakterer)
N - Antall mottaksintervaller eller rammer som inngår i gjennomsnittet
P - Siffer som indikerer informasjonstype for AP (Tabell 1, ovenfor)
R - Returkode fra QRA64-dekoder
T - Lengde på analysert(e) region(er)

Tabell 6 nedenfor viser betydningen av returkode R i QRA64-modus.

Tabell 6. QRA64 AP returkoder
rc Meldingskomponenter

0

?     ?     ?

1

CQ     ?     ?

2

CQ     ?

3

MyCall     ?     ?

4

MyCall     ?

5

MyCall DxCall     ?

6

?     DxCall     ?

7

?     DxCall

8

MyCall DxCall DxGrid

9

CQ DxCall     ?

10

CQ DxCall

11

CQ DxCall DxGrid

13. Måleverktøyer

13.1. Frekvenskalibrering

Mange av WSJT-X sine egenskaper avhenger av båndbredder for signaldeteksjon som ikke er mer enn noen få Hz. Frekvensnøyaktighet og -stabilitet er derfor uvanlig viktig. Vi gir deg verktøy som gjør det mulig å frekvenskalibrere sin radio nøyaktig, så vel som presis frekvensmåling av signaler på luften. Kalibreringsprosedyren virker slik at den kjører din CAT-kontrollerte radio gjennom en serie av forhåndsvalgte frekvenser med bærebølgebaserte signaler på pålitelige kjente frekvenser, og måler avviket mot radioens viste frekvens for hvert signal.

Du vil trolig finne det lettvint å definere og bruke en spesiell Configuration som er avsatt kun til frekvenskalibrering. Deretter fullfører du de følgende stegene, etter som de passer med ditt system.

  • Bytt til FreqCal-modus

  • I feltet Working Frequencies på fanen Settings | Frequencies sletter du alle standardfrekvenser for FreqCal-modusen som ikke er relevante for din lokalisering. Du kan velge å erstatte noen av disse frekvensene med pålitelig kjente frekvenser som kan mottas der du er.

    Mellombølgestasjoner i store byer kan generelt gjøre god nytte som frekvenskalibratorer i lavfrekvensenden av spektrumet. I Nord-Amerika bruker vi også standard tid-og-frekvens-kringkastinger fra WWV på 2,500; 5,000; 10,000; 15,000 og 20,000 MHz og CHU på 3,330; 7,850 og 14,670 MHz. Tilsvarende kortbølgesignaler er tilgjengelige i andre deler av verden.
  • I de fleste tilfeller vil du ønske å starte med å slette enhver eksisterende fil fmt.all i den katalogen der loggfilene dine er lagret.

  • For å gå automatisk gjennom din valgte liste over kalibreringsfrekvenser, krysser du av for Execute frequency calibration cycle i Tools-menyen. WSJT-X vil bruke 30 sekunder på hver frekvens. Innledningsvis vil ingen data bli lagret til fmt.all-filen selv om den vises på skjermen. Dette tillater at du kan kontrollere dine eksisterende kalibreringsparametere.

  • I løpet av en kalibreringsprosedyre vil radioens viste USB-frekvens bli satt 1500 Hz under hver FreqCal-oppføring i listen over standardfrekvenser. Som vist i skjermbildet nedenfor vil detekterte signalbærebølger derfor vises på cirka 1500 Hz i WSJT-X-fossefallet.

  • For å starte en målesesjon krysser du av i boksen for Measure i hovedvinduet og lar kalibreringssyklusen kjøre gjennom minst én fullstendig sekvens. Merk at mens målingen pågår, vil alle eksisterende kalibreringsparametere automatisk være deaktivert slik at dersom radioen din har større avvik enn noen få hertz, kan det hende du må øke F Tol-området for å kunne fange opp gyldige målinger.

FreqCal

Med moderne synteseradioer kommer små målte frekvensavvik fra senterfrekvensen i fossefallet på 1500 Hz til å vises som en rett linje. Du kan selv tilnærme kalibreringen for din radio ved helt enkelt å dividere det målte frekvensavviket (i Hz) med den nominelle frekvensen (i MHz). F.eks. målingen fra WWV på 20 MHz som er vist ovenfor viste en frekvensfeil på 24,6 Hz, som vist i WSJT-X-vinduet for dekodet tekst. Resultatet gir en kalibreringskonstant på 24,6/20 = 1,23 ppm (milliondel). Dette tallet kan skrives inn i feltet Slope i fanen Settings | Frequencies.

En mer nøyaktig kalibrering kan gjøres ved å tilpasse skjæringspunktet (Intercept) og stigningstallet (Slope) for en rett linje til hele serien av kalibreringsmålinger. Dette er vist i grafen nedenfor. Programvaren for å fullføre denne tilpasningen er inkludert i WSJT-X-installasjonen. Detaljerte instruksjoner for bruken av disse verktøyene finnes på: https://physics.princeton.edu/pulsar/k1jt/FMT_User.pdf

Ved å bruke disse verktøyene og uten bruk av annet spesialisert utstyr enn din CAT-styrte radio, kan du kalibrere din radio til en nøyaktighet på bedre enn 1 Hz og konkurrere svært effektivt i ARRLs periodiske frekvensmålingstester.

FreqCal_Graph

Etter at du har kjørt Execute frequency calibration cycle minst en gang med gode resultater, kan du sjekke og redigere filen fmt.all i loggkatalogen og slette eventuelle falske eller sterkt avvikende målinger. Prosedyren for tilpasning av linjen kan da utføres automatisk ved å klikke på Solve for calibration parametersTools-menyen. Resultatet vil bli vist som i det følgende skjermbildet. Det er inkludert estimerte usikkerheter for avvikslinjens stigningstall (slope) og skjæringspunkt (intercept); N er antall målinger som inngår i de gjennomsnittlige frekvensmålingene i tilpasningen, og StdDev er effektivverdien av avvikene (kvadratroten av gjennomsnittet av de kvadrerte avvikene) fra den tilpassede rette linjen. Dersom løsningen synes å være gyldig, vil du få tilgang til en Apply-knapp som kan trykkes og som automatisk vil sette inn de beregnede kalibreringsparameterne i Settings | Frequencies → Frequency Calibration.

FreqCal_Results

For en rask visuell kontroll av den resulterende kalibreringen kan du forbli i FreqCal-modus med avkryssingen for Measure-valget fjernet. WSJT-X vil vise de justerte resultatene direkte i fossefallet og de viste lagrede parameterne.

13.2. Referansespektrum

WSJT-X har et verktøy som kan brukes for å bestemme den detaljerte formen på din mottakers passbånd. Kobl fra antennen eller avstem mottakeren på en stille frekvens uten signaler. Mens WSJT-X kjører i en av de trege modusene, velger du Measure reference spectrum fra Tools-menyen. Vent omtrent ett minutt og trykk så Stop-knappen. En fil som heter refspec.dat vil dukke opp i loggfilkatalogen din.

[ ... her kommer det mer ... ]

13.3. Faseutjevning

Measure phase response i Tools-menyen er beregnet for avanserte MSK144-brukere. Faseutjevning brukes for å kompensere for variasjon i gruppeforsinkelse (amplitudeforsinkelse) over mottakerens passbånd. Skånsom anvendelse av denne funksjonen kan redusere interferens mellom symboler og gi bedre dekodingsfølsomhet som resultat. Dersom du bruker en programvaredefinert mottaker (SDR) med lineærfasefiltre, er det ingen grunn til å bruke faseutjevning.

Etter at en ramme med mottatte data er blitt dekodet, genererer Measure phase response en uforvrengt audiobølgeform lik den som ble generert av sendestasjonen. Dens Fourier-transform blir da brukt som en frekvensavhengig fasereferanse for sammenligning med fasen til den mottatte rammens Fourier-koeffisienter. Faseforskjeller mellom referansespektrumet og mottatt spektrum vil inkludere bidrag fra sendestasjonens sendefilter, bølgeutbredelseskanalen og filtrene i mottakeren. Dersom den mottatte rammen kommer fra en stasjon som er kjent for å sende signaler som har lite faseforvrenging (for eksempel en stasjon som er kjent for å bruke en riktig justert programvaredefinert transceiver) og hvis det mottatte signalet er relativt fritt for forvrengning som skyldes flere ulike signalveier (multipath) slik at kanalfasen er tilnærmet lineær, vil den målte faseforskjellen være representativ for den lokale mottakerens faserespons.

Fullfør de følgende stegene for å generere en faseutjevningskurve:

  • Gjør opptak av et antall wav-filer som inneholder dekodbare signaler fra din valgte referansestasjon. Best resultater får du dersom signal/støyforholdet for referansesignalene er 10 dB eller høyere.

  • Skriv inn kallesignalet for referansestasjonen i boksen DX Call.

  • Velg Measure phase response fra Tools-menyen, og åpne hver av wav-filene etter tur. Moduskarakteren på de dekodede tekstlinjene vil endre seg fra & til ^ mens WSJT-X måler faseresponsen, og den vil endre seg tilbake til & etter at målingen er fullført. Programmet trenger å ta gjennomsnittet av et antall rammer med høyt signal/støyforhold for å estimere fasen nøyaktig, så kjør gjennom flere wav-filer. Målingen kan avbrytes når som helst ved å velge Measure phase response igjen for å slå av fasemålingen.

    Når målingen er fullført, vil WSJT-X lagre den målte faseresponsen i Loggfilkatalogen, i en fil med suffikset ".pcoeff". Filnavnet vil inneholde kallesignalet til referansestasjonen og et tidsstempel, for eksempel K0TPP_170923_112027.pcoeff.

  • Velg Equalization tools …​ under Tools-menyen og klikk Phase …​-knappen for å se innholdet av Loggfilkatalogen. Velg den ønskede pcoeff-filen. De målte faseverdiene vil være plottet som fylte sirkler sammen med en tilpasset rød kurve merket "Proposed". Dette er den foreslåtte faseutjevningskurven. Det er en god ide å gjenta fasemålingen flere ganger og bruke ulike wav-filer for hver måling, for å være sikker på at målingene kan gjentas.

  • Straks du er fornøyd med den tilpassede kurven, kan du trykke på Apply-knappen for å lagre den foreslåtte responsen. Den røde kurven vil bli erstattet med en lysegrønn kurve som merkes "Current" for å vise at denne faseutjevningskurven nå blir brukt på de mottatte dataene. En annen kurve kalt "Group Delay" vil vise dukke opp. "Group Delay"-kurven viser gruppeforsinkelsen over passbåndet i millisekunder. Klikk Discard Measured-knappen for å fjerne de innhentede data fra plottet, slik at bare den anvendte faseutjevningskurven og den tilhørende gruppeforsinkelseskurven blir tilbake.

  • For å avslutte bruk av faseutjevning, kan du trykke på Restore Defaults-knappen fulgt av Apply-knappen.

De tre tallene som skrives på slutten av hver dekodet linje i MSK144-modus kan brukes til å vurdere hvilken forbedring utjevning fører med seg. Disse tallene er: N = Antall rammer som inngår i gjennomsnittet, H = Antall harde bit-feil som er blitt korrigert, E = Størrelsen på åpningen i MSK-øyediagrammet.

Her er en dekoding fra K0TPP som ble gjort mens Measure phase response målte faseresponsen:

103900  17  6.5 1493 ^  WA8CLT K0TPP +07       1  0  1.2

Symbolet "^" indikerer at fasemålinger samles inn, men er enda ikke avsluttet. De tre tallene på slutten av linjen indikerer at én ramme ble benyttet for å frembringe dekodingen, det var ingen harde bit-feil og øyeåpningen var 1,2 på en skala fra -2 til +2. Slik ser den samme dekodingen ut etter faseutjevning:

103900  17  6.5 1493 &  WA8CLT K0TPP +07       1  0  1.6

I dette tilfellet har utjevningen økt øyeåpningen fra 1,2 til 1,6. Større positive øyeåpninger forbindes med mindre sannsynlighet for bit-feil og høyere sannsynlighet for at en ramme vil bli riktig dekodet. I dette tilfellet forteller den større øyeåpningen at faseutjevningen var vellykket, men det er viktig å merke seg at denne testen ikke i seg selv forteller om den anvendte faseutjevningskurven vil forbedre dekodingen av signaler fra andre enn referansestasjonen, K0TPP.

Det er en god ide å utføre før/etter-sammenligninger ved bruk av et stort antall lagrede wav-filer med signaler fra mange forskjellige stasjoner, for å hjelpe til med å bestemme om utjevningskurven forbedrer dekodingen for de fleste signaler. Når man skal gjøre slike sammenligninger, må man huske på at utjevningen kan gjøre at WSJT-X med suksess kan dekode en ramme som ikke ble dekodet før utjevningen ble tatt i bruk. Av denne grunn må man være nøye med at tiden "T" på dekodingene må være de samme før man sammenligner kvalitetstallene på slutten av linjen.

Når man sammenligner dekodinger som har samme "T" før og etter, må man huske at et mindre første tall betyr at dekodingen er forbedret, selv om det andre og tredje tallet ser ut til å være "verre". Anta for eksempel at kvalitetstallene på slutten av linjen er 2 0 0.2 før utjevning og er 1 5 -0.5 etter utjevning. Disse tallene viser forbedret dekoding fordi dekodingen etter utjevningen ble frembrakt av én enkelt ramme, mens et gjennomsnitt av 2 rammer var nødvendig før utjevningen. Dette tilsier at kortere og/eller svakere ping kan være mulig å dekode.

Ytterligere detaljer om faseutjevning og eksempel på tilpassede fasekurver og øyediagrammer finnes i artikkelen om MSK144 av K9AN og K1JT publisert i QEX.

14. Samarbeidende programmer

WSJT-X er programmert for å samarbeide tett med flere andre nyttige programmer.

  • DX Lab Suite, Omni-Rig og Ham Radio Deluxe ble beskrevet i seksjonen om riggkontroll.

  • PSK Reporter, av Philip Gladstone, er en internettjener som samler inn mottaksrapporter sendt fra en rekke andre programmer, inkludert WSJT-X. Informasjon blir gjort tilgjengelig i nesten sanntid på et verdenskart, og inneholder også ulike typer statistiske oppsummeringer. En rekke alternativer er tilgjengelige for brukeren; For eksempel kan du be om et kart som viser JT65-aktiviteten i hele verden på alle amatørbånd i den siste timen. Et slikt kart kan se ut som dette, der ulike farger representerer ulike bånd:

PSK Reporter

Det følgende skjermbildet viser PSK Reporter-kartet konfigurert til å vise rapporter for MSK144:

PSK Reporter
  • JT-Alert, av VK3AMA, er tilgjengelig kun for Windows. Det tilbyr mange operasjonshjelpemidler, inkludert automatisk logging til flere tredjeparts loggeprogram, audiovarsling og visuell varsling basert på et antall alternative varslingsvilkår (dekoding av en ny DXCC-enhet, ny stat, etc.), og lettvint direkte tilkobling til internettjenester som oppslag av kallesignal.

JTAlert-X image
  • AlarmeJT, av F5JMH, er tilgjengelig kun for Linux. Programmet har egen loggbok. Det henter kontaktinformasjon fra WSJT-X og har visuelle varsler for nye DXCC-enheter og lokatorer (storruter) på det aktuelle båndet, i tillegg til andre alternativer.

  • JT-Bridge, av SM0THU, er tilgjengelig for OS X. Det virker med loggapplikasjonene Aether, MacLoggerDX, RUMlog eller RUMlogNG. Det sjekker QSO- og QSL-status for det aktuelle kallesignal og DXCC-enhet, i tillegg til mange andre funksjoner.

  • N1MM Logger+ er en gratis konkurranseloggapplikasjon med alle funksjoner. Det er kun tilgjengelig for Windows. WSJT-X kan sende informasjon om loggede QSO-er til N1MM Logger+ via en nettverksforbindelse.

  • Writelog er en ikke-gratis konkurranseloggapplikasjon med alle funksjoner. Det er kun tilgjengelig for Windows. WSJT-X kan sende informasjon om loggede QSO-er til WriteLog via en nettverksforbindelse.

15. Plattformavhengige forhold

Noen WSJT-X funksjoner oppfører seg forskjellig i Windows, Linux eller OS X, eller er ikke relevant for alle operasjonsplattformer.

Lokalisering av filer
  • Windows

    • Innstillinger (Settings): %LOCALAPPDATA%\WSJT-X\WSJT-X.ini

    • Standardkatalog for logg: %LOCALAPPDATA%\WSJT-X\

    • Standardkatalog for lagring: %LOCALAPPDATA%\WSJT-X\save\

  • Windows, når man bruker "--rig-name=xxx"

    • Innstillinger (Settings): %LOCALAPPDATA%\WSJT-X - xxx\WSJT-X - xxx.ini

    • Standardkatalog for logg: %LOCALAPPDATA%\WSJT-X - xxx\

    • Standardkatalog for lagring: %LOCALAPPDATA%\WSJT-X - xxx\save\

  • Linux

    • Innstillinger (Settings): ~/.config/WSJT-X.ini

    • Standardkatalog for logg: ~/.local/share/WSJT-X/

    • Standardkatalog for lagring: ~/.local/share/WSJT-X/save/

  • Linux, når man bruker "--rig-name=xxx"

    • Innstillinger (Settings): ~/.config/WSJT-X - xxx.ini

    • Standardkatalog for logg: ~/.local/share/WSJT-X - xxx/

    • Standardkatalog for lagring: ~/.local/share/WSJT-X - xxx/save/

  • Macintosh

    • Innstillinger (Settings): ~/Library/Preferences/WSJT-X.ini

    • Log directory: ~/Library/Application Support/WSJT-X/

    • Standardkatalog for lagring: ~/Library/Application Support/WSJT-X/save/

  • Macintosh, når man bruker "--rig-name=xxx"

    • Innstillinger (Settings): ~/Library/Preferences/WSJT-X - xxx.ini

    • Standardkatalog for logg: ~/Library/Application Support/WSJT-X - xxx/

    • Standardkatalog for lagring: ~/Library/Application Support/WSJT-X - xxx/save/

16. Ofte stilte spørsmål

  1. Det viste spektrumet er flatere når jeg ikke krysser av i ruten Flatten. Hva er feil?

    WSJT-X forventer ikke en skarp filterkant innenfor det viste passbåndet. Bruk et bredere mellomfrekvens (IF)-filter eller reduser det viste passbåndet ved å redusere verdien for Bins/Pixel, øke verdien for Start eller redusere bredden på Wide Graph. Du kan også velge å re-sentrere filterets passbånd, hvis en slik kontroll er tilgjengelig.

  2. Hvordan skal jeg konfigurere WSJT-X for å kjøre flere utgaver samtidig?

    Start WSJT-X fra kommandovinduet, tildel hver utgave en unik identifikasjon slik som i det følgende eksempelet. Denne prosedyren vil isolere Settings-filen og den skrivbare fillokaliseringen for hver utgave av WSJT-X.

    wsjtx --rig-name=TS2000
    wsjtx --rig-name=FT847
  3. Jeg får en melding om "Network Error - SSL/TLS support not installed". Hva skal jeg gjøre?

    Du trenger å installere passende OpenSSL-biblioteker - se Instructions to install OpenSSL.

  4. Jeg får av og til Rig Control Errors hvis jeg justerer VFO-en på min Icom-radio. Hva er feil?

    De fleste Icom-radioer har aktivert "CI-V Transceive Mode" som standardinnstilling. Dette vil forårsake uanmodet CAT-trafikk fra radioen, noe som forstyrrer CAT-kontroll fra en PC. Deaktiver dette alternativet i radioens meny.

  5. Jeg vil kontrollere min transceiver med en annen applikasjon så vel som med WSJT-X. Er det mulig?

    Dette er bare mulig å gjøre via en form for riggkontrolltjener. Denne tjeneren må være i stand til å akseptere både WSJT-X og de(n) andre applikasjonen(e) som klient(er). Bruk av en dum serieportsplitter som VSPE-verktøyet støttes ikke. Det kan virke, men det er ikke pålitelig fordi CAT-kontrollkollisjoner ikke kan unngås. Applikasjoner som Hamlib Rig Control Server (rigctld), Omni-Rig og DX Lab Suite Commander er potensielt passende og WSJT-X kan opptre som klient overfor alle disse.

  6. Riggkontrol gjennom OmniRig ser ut til å svikte når jeg klikker Test CAT. Hva kan jeg gjøre med det?

    Omni-Rig har tydeligvis en feil som oppstår når du klikker Test CAT. Glem bruk av Test CAT og bare klikk OK. Da oppfører Omni-Rig seg normalt.

  7. Jeg bruker WSJT-X med Ham Radio Deluxe. Alt ser greit ut til jeg starter HRD Logbook eller DM780 og kjører dem parallelt, men da blir CAT-kontrollen upålitelig.

    Du kan oppleve forsinkelser på opptil 20 sekunder eller så ved frekvensendringer eller andre radiokommandoer, på grunn av en feil i HRD. HRD-folkene er oppmerksomme på feilen og jobber med å løse den.

  8. Jeg kjører WSJT-X under Ubuntu. Programmet starter, men menyfeltet mangler øverst i hovedvinduet og hurtigtaster/-kommandoer virker ikke.

    Ubuntus nye “Unity”-skrivebord plasserer menyen for det til enhver tid aktive vinduet øverst i det primære vinduet. Du kan gjenopprette plasseringen av menyfeltet til sin tradisjonelle plassering ved å skrive det følgende i et kommandovindu:

    sudo apt remove appmenu-qt5

    Alternativt kan du deaktivere det vanlige menyfeltet kun for WSJT-X ved å starte applikasjonen med miljøvariabelen QT_QPA_PLATFORMTHEME satt til tom (mellomrommet etter '='-karakteren er nødvendig):

    QT_QPA_PLATFORMTHEME= wsjtx
  9. Jeg kjører WSJT-X på Linux ved bruk av et KDE-skrivebord. Hvorfor oppfører ikke Menu→Configurations seg slik den skal?

    Utviklingsgruppen for KDE har lagt til koding til Qt som prøver å legge til snarveistaster til alle taster automatisk. Dette gjelder alle taster, inkludert taster for sprettoppmenyer. Dette forstyrrer hvordan applikasjonen kjører (mange andre Qt-applikasjoner har lignende utfordringer med KDE). Inntil dette er ordnet av KDE-gruppen, må du koble ut denne feilfunksjonen. Rediger filen ~/.config/kdeglobals og legg til en seksjon som inneholder følgende:

    [Development]
    AutoCheckAccelerators=false

17. Protokollspesifikasjoner

17.1. Oversikt

Alle QSO-modus bortsett fra ISCAT bruker strukturerte meldinger som komprimerer brukerlesbar informasjon til pakker av fast lengde. JT4, JT9, JT65 and QRA64 bruker 72-bit nyttelaster. Standardmeldinger består av to 28-bit felt som normalt brukes for kallesignaler og et 15-bit felt for en lokator, rapport, bekreftelse eller 73. En ytterligere bit signaliserer en melding som inneholder tilfeldig fritekst opptil 13 karakterer. Spesielle tilfeller tillater koding av annen informasjon slik som tilleggsprefikser (f.eks. ZA/K1ABC) eller -suffikser (f.eks. K1ABC/P). Hovedmålet er å komprimere de vanligste meldingene som brukes for å oppfylle minimumskravene til en gyldig QSO til en fast 72-bit lengde.

Informasjonsnyttelasten for FT4, FT8 og MSK144 er på 77 bits. De 5 nye bit-ene som er lagt til de opprinnelige 72 brukes for å signalisere spesielle meldingstyper som brukes for FT8 DX-pedisjonsmodus, konkurransekjøring, ikke-standard kallesignal og noen andre muligheter.

Et standard amatørkallesignal består av en- eller to-karakterers prefiks, der minst en karakter må være en bokstav, fulgt av et siffer og et suffiks bestående av en til tre bokstaver. Innenfor disse reglene finnes det 37×36×10×27×27×27 mulige kallesignaler, eller noe over 262 millioner. (Tallene 27 og 37 oppstår fordi en karakter, eller en bokstav, eller kanskje et siffer, kan være helt fraværende i den første og de tre siste posisjonene.) Siden 228 er mer enn 268 millioner, vil 28 bits være nok til å gi ethvert standard kallesignal en unik kode. På samme måte er antallet 4-karakterers Maidenhead-lokatorer på jorden 180×180 = 32 400, som er mindre enn 215 = 32 768; slik at en lokator trenger 15 bits.

Rundt 6 millioner av de mulige 28-bit-verdiene trengs ikke til kallesignaler. Noen få av disse ledige kodene er blitt tildelt spesielle meldingskomponenter som CQ, DE og QRZ. CQ kan etterfølges av tre siffer for å angi ønsket svarfrekvens. (Hvis K1ABC sender på en standard kallefrekvens, f.eks. 50 280, og sender CQ 290 K1ABC FN42, så betyr det at han/hun vil lytte på 50 290 og svare der på eventuelle anrop.) En numerisk signalrapport på formen –nn eller R–nn kan sendes i stedet for en lokator. (Slik de opprinnelig ble definert måtte numeriske signalrapporter nn ligge mellom -01 og -30 dB. Nylige programversjoner gjør det nå mulig med rapporter mellom -50 og +49 dB.) Et landprefiks eller portabelsuffiks kan føyes til ett av kallesignalene. Når denne funksjonen brukes, sendes tilleggsinformasjonen enten i stedet for lokator eller ved å kode tilleggsinformasjonen inn i noen av de 6 millioner ledige kodemulighetene nevnt ovenfor.

Som en hjelp til å sende målrettede CQ-meldinger støtter den 72-bits komprimeringsalgoritmen meldinger som starter med CQ AA til CQ ZZ. Disse delene av meldingen blir internt kodet som om de var kallesignaler i serien fra E9AA til E9ZZ. Ved mottak konverteres de tilbake til formen CQ AA til CQ ZZ, for visning til brukeren.

De nye FT4, FT8- og MSK144-protokollene bruker en annen tapsfri komprimeringsalgoritme med funksjoner for å generere og gjenkjenne spesialmeldingene som brukes til konkurranser og lignende. (Her kommer det mer …​)

For å kunne brukes på kanaler med lavt signal/støyforhold, krever denne typen tapsfri meldingskomprimering bruk av en kraftig kode for forlengs feilretting (forward error correction, FEC). Ulike koder brukes for hver modus. Det er nødvendig med nøyaktig synkronisering av tid og frekvens mellom sende- og mottaksstasjonene. Som en hjelp til dekoderne inneholder hver av protokollene en “synk-vektor” av kjente symboler inne blant de informasjonsbærende symbolene. De genererte bølgeformene for alle WSJT-X-modusene har kontinuerlig fase og konstant amplitude (omhyllingskurve, envelope).

17.2. Trege modus

17.2.1. FT4

Forlengs feilretting (FEC) i FT4 bruker en kode med lavtetthets paritetssjekk (low-density parity check (LDPC)) med 77 informasjonsbits, en 14-bit syklisk redundanssjekk (cyclic redundancy check (CRC)) og 83 paritetsbits, noe som lager et 174-bit kodeord. Det kalles derfor en LDPC (174,91)-kode. Synkronisering bruker fire 4×4 Costas-matriser, og øknings- og reduksjonssymboler blir satt inn ved begynnelsen av slutten av hver sending. Modulasjonen er 4-toners frekvensskiftnøkling (4-GFSK) med Gaussisk glatting av frekvensoverganger. Nøklingsraten er 12000/576 = 20,8333 baud = 83,3 Hz. Hvert sendte symbol bærer to bits, slik at det totale antallet kanalsymboler er 174/2 + 16 + 2 = 105. Den samlede båndbredden er 4 × 20,8333 = 83,3 Hz.

17.2.2. FT8

FT8 bruker den samme LDPC (174,91) koding som FT4. Modulasjonen er 4-toners frekvensskiftnøkling på er 12000/1920 = 6,25 baud. Synkronisering bruker 7×7 Costas-matriser ved begynnelsen, midten og avslutningen av hver sending. Sendte symboler bærer tre bits, slik at det totale antallet kanalsymboler er 174/3 + 21 = 79. Den samlede båndbredde er 8 × 6,25 = 50 Hz.

17.2.3. JT4

Forlengs feilretting (FEC) i JT4 bruker en sterk konvolusjonskode med dybde (constraint length) K = 32, rate r = 1/2 og null hale. Dette valget fører til en lengde på den kodede meldingen på (72 + 31) x 2 = 206 informasjonsbærende bits. Modulasjonen er 4-toners frekvensskiftnøkling (4-FSK) på 11025/2520 = 4,375 baud. Hvert symbol bærer en informasjonsbit (den viktigste bit-en) og en synkroniserings-bit. De to 32-bits polynomene (flerleddede funksjonsuttrykk) som brukes for konvolusjonskoding har heksadesimalverdiene 0xf2d05351 og 0xe4613c47, og rekkefølgeordningen for kodede bits er forvrengt av en flettefunksjon. Den kvasi-tilfeldige synk-vektoren er den følgende sekvensen (60 bits per linje):

000011000110110010100000001100000000000010110110101111101000
100100111110001010001111011001000110101010101111101010110101
011100101101111000011011000111011101110010001101100100011111
10011000011000101101111010

17.2.4. JT9

Forlengs feilretting (FEC) in JT9 bruker den samme konvolusjonskoden som JT4: dybde (constraint length) K = 32, rate r = 1/2 og null hale, som fører til en lengde på den kodede meldingen på (72 + 31) × 2 = 206 informasjonsbærende bits. Modulasjonen er nitoners frekvensskiftnøkling, 9-FSK på 12000/6912 = 1,736 baud. Åtte toner blir brukt til data, én til synkronisering. Åtte toner betyr at tre databits blir overført av hvert sendte informasjonssymbol. Seksten symbolintervaller er avsatt til synkronisering, slik at en sending krever totalt 206/3 + 16 = 85 (avrundet oppover) kanalsymboler. Synk-symbolene er de som er nummerert som 1, 2, 5, 10, 16, 23, 33, 35, 51, 52, 55, 60, 66, 73, 83 og 85 i den sendte sekvensen. Toneavstanden for 9-FSK-modulasjonen for JT9A er lik nøklingsraten, 1,736 Hz. Den samlede benyttede båndbredde er 9 × 1,736 = 15,6 Hz.

17.2.5. JT65

En detaljert beskrivelse av JT65-protokollen ble offentliggjort i QEX for september-oktober 2005. En Reed Solomon (63,12)-feilkontrollkode omdanner 72-bit brukermeldinger til sekvenser av 63 seks-bit informasjonsbærende symboler. Disse er flettet med ytterligere 63 symboler med synkroniseringsinformasjon i henhold til den følgende kvasi-tilfeldige sekvensen:

100110001111110101000101100100011100111101101111000110101011001
101010100100000011000000011010010110101010011001001000011111111

Synkroniseringstonen blir normalt sendt i hvert intervall med “1” i sekvensen. Modulasjonen er 65-FSK på 11025/4096 = 2,692 baud. Frekvensavstanden mellom tonene er lik nøklingsraten for JT65A, og er 2 og 4 ganger større enn for JT65B og JT65C. For EME-QSO-er brukes noen ganger signalrapporten OOO i stedet for numeriske signalrapporter. Den overbringes ved å reversere posisjonene for synk og data i den sendte sekvensen. Kortformmeldinger for RO, RRR og 73 kvitter seg med fullstendig med synk-vektoren og bruker tidsintervaller på 16384/11025 = 1,486 s for alternerende tonepar. Den laveste av frekvensene er den samme som synk-tonen som brukes i lange meldinger og frekvensseparasjonen er 110250/4096 = 26,92 Hz multiplisert med n for JT65A, med n = 2, 3, 4 brukt for å overbringe meldingene RO, RRR og 73.

17.2.6. QRA64

QRA64 er beregnet for EME og andre ekstreme svaksignalapplikasjoner. Dens interne kode ble utformet av IV3NWV. Protokollen bruker en (63,12) Q-ary Repeat Accumulate-kode med iboende egenskaper som er bedre enn Reed Solomon (63,12)-koden som brukes i JT65, og gir en 1,3 dB fordel. Et nytt synkroniseringsopplegg er basert på tre 7 x 7 Costas-matriser. Denne endringen gir en ytterligere 1,9 dB fordel.

På de fleste måter er den nåværende utførelsen av QRA64 operasjonelt lik JT65. QRA64 bruker ikke totoners kortformmeldinger, og den gjør seg ikke bruk av en kallesignaldatabase. Det er heller slik at tilleggsfølsomhet oppnås ved å gjøre bruk av allerede kjent informasjon etter som en QSO går framover — for eksempel når rapporter utveksles og begge kallesignal er dekodet fra tidligere sendinger. QRA64 tilbyr i dag ingen gjennomsnittsmåling av meldinger, dog kan dette bli lagt til. I tidlige tester ble mange EME-QSO-er gjort ved bruk av submodusene QRA64A-E på bånd fra 144 MHz til 24 GHz.

17.2.7. WSPR

WSPR er utformet for å undersøke mulige utbredelsesveier for radiopropagasjoner ved bruk av laveffekts fyrlignende sendinger. WSPR-signalene formidler et kallesignal, Maidenhead-lokator og effektnivå ved bruk av et komprimert dataformat med kraftig forlengs feilretting (FEC) og smalbånds 4-FSK-modulasjon. Protokollen er effektiv ved signal/støyforhold så lave som –31 dB i en 2500 Hz båndbredde.

WSPR-meldinger kan ha et av tre mulige formater illustrert av de følgende eksemplene:

  • Type 1: K1ABC FN42 37

  • Type 2: PJ4/K1ABC 37

  • Type 3: <PJ4/K1ABC> FK52UD 37

Type 1-meldinger inneholder et standard kallesignal, en 4-karakterers Maidenhead-lokator og effektnivå i dBm. Type 2-meldinger utelater lokator, men inkluderer et sammensatt kallesignal, mens Type 3-meldinger erstatter kallesignalet med en 15-bit hash-kode og inkluderer en 6-karakterers lokator så vel som effektnivået. Teknikker for tapsfri komprimering presser alle tre meldingstyper inn i nøyaktig 50 bits med brukerinformasjon. Standard kallesignaler krever 28 bits og 4-karakterers lokator krever 15 bits. I Type 1-meldinger formidler de gjenværende 7 bits effektnivået. I meldingstypene 2 og 3 formidler disse 7 bits effektnivå sammen med en utvidelse eller omdefinering av felter som vanligvis brukes til kallesignal eller lokator. Samlet tilsvarer disse komprimeringsteknikkene “kildekoding” av brukermeldingen til det laveste mulige antall bits.

WSPR bruker konvolusjonskoding med dybde (constraint length) K = 32 og rate r = 1/2. Konvolusjon utvider de 50 bruker-bits til totalt (50 + K – 1) × 2 = 162 en-bit-symboler. Fletting brukes for å forvrenge rekkefølgen på disse symbolene, for på den måten å minimalisere virkningen av korte perioder med feil i mottakingen som kan være forårsaket av forbigående svekkede signaler eller forstyrrelser. Datasymboler kombineres med et likt antall synkroniseringssymboler, et kvasi-tilfeldig mønster av 0-er og 1-er. Den 2-bits kombinasjonen for hvert symbol er den kvantiteten som bestemmer hvilken av de fire mulige tonene som skal sendes i et gitt symbolintervall. Datainformasjon anses som den mest signifikante bit-en, mens synk-informasjonen er den minst signifikante. På en skala 0 – 3 er tonen for et gitt symbol det dobbelte av verdien (0 eller 1) av data-bit-en, pluss synk-bit-en.

17.2.8. Oppsummering

Tabell 7 gir et kort sammendrag av parameterne for de trege modusene i WSJT-X. Parameterne K og r angir dybde (constraint length) og rate for konvolusjonskodene; n og k angir størrelsen på de (ekvivalente) blokkodene; Q er alfabetstørrelsen for de informasjonsbærende kanalsymbolene; Synk-energi er den andelen av den utsendte energien som avsettes til synkroniseringssymboler; og S/N-terskel er det laveste signal/støyforhold (i en 2500 Hz referansebåndbredde) der sannsynligheten for dekoding er 50 % eller høyere.

Tabell 7. Parametere for trege modus
Modus FEC-type (n,k) Q Modulasjonstype Nøklingsrate (Baud) Båndbredde (Hz) Synk-energi Tx-varighet (s) S/N-terskel (dB)

FT8

LDPC, r=1/2

(174,91)

8

8-FSK

6,25

50,0

0,27

12,6

-21

JT4A

K=32, r=1/2

(206,72)

2

4-FSK

4,375

17,5

0,50

47,1

-23

JT9A

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

1,736

15,6

0,19

49,0

-27

JT65A

Reed Solomon

(63,12)

64

65-FSK

2,692

177,6

0,50

46,8

-25

QRA64A

Q-ary Repeat Accumulate

(63,12)

64

64-FSK

1,736

111,1

0,25

48,4

-26

WSPR

K=32, r=1/2

(162,50)

2

4-FSK

1,465

5,9

0,50

110,6

-31

Submodus for JT4, JT9, JT65 og QRA64 tilbyr større toneavstand for omstendigheter der det kan være nødvendig, som f.eks. ved stor Doppler-spredning. Tabell 8 oppsummerer toneavstandene, båndbreddene og omtrentlig terskelfølsomhet for de forskjellige submodus når spredningen er sammenlignbar med toneavstanden.

Tabell 8. Parametere for trege submodus
Modus Toneavstand Båndbredde (Hz) S/N (dB)

FT4

20,8333

83,3

-17,5

FT8

6,25

50,0

-21

JT4A

4,375

17,5

-23

JT4B

8,75

30,6

-22

JT4C

17,5

56,9

-21

JT4D

39,375

122,5

-20

JT4E

78,75

240,6

-19

JT4F

157,5

476,9

-18

JT4G

315,0

949,4

-17

JT9A

1,736

15,6

-27

JT9B

3,472

29,5

-26

JT9C

6,944

57,3

-25

JT9D

13,889

112,8

-24

JT9E

27,778

224,0

-23

JT9F

55,556

446,2

-22

JT9G

111,111

890,6

-21

JT9H

222,222

1779,5

-20

JT65A

2,692

177,6

-25

JT65B

5,383

352,6

-25

JT65C

10,767

702,5

-25

QRA64A

1,736

111,1

-26

QRA64B

3,472

220,5

-25

QRA64C

6,944

439,2

-24

QRA64D

13,889

876,7

-23

QRA64E

27,778

1751,7

-22

17.3. Raske modus

17.3.1. ISCAT

ISCAT-meldinger er i fritt format, med opptil 28 karakterers lengde. Modulasjonen er 42-toners frekvensskiftnøkling på 11025 / 512 = 21,533 baud (ISCAT-A), eller 11025 / 256 = 43,066 baud (ISCAT-B). Avstanden mellom tonefrekvensene i Hz tilsvarer baud-raten. Det tilgjengelige karaktersettet er som følger:

 0123456789ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZ /.?@-

Sendingen består av sekvenser på 24 symboler: et synkroniseringsmønster av fire symboler ved tonenumrene 0, 1, 3 og 2, fulgt av to symboler med tonenummer som tilsvarer (meldingslengde) og (meldingslengde + 5), og til slutt 18 symboler som overbringer brukerens melding, sendt gjentatte ganger karakter for karakter. Meldingen starter alltid med @, symbolet for begynnelsen av en melding, som ikke vises til brukeren. Synk-mønsteret og indikatoren for meldingslengde har fast repetisjonsperiode hvert 24. symbol. Meldingsinformasjon dukker opp periodisk innenfor de 18 symbolposisjonene som er reservert for dette bruk, og gjentas i takt med sin naturlige lengde.

For eksempel, la oss se på brukermeldingen CQ WA9XYZ. Inkludert symbolet for start-av-melding @, er meldingen 10 karakterer lang. Programmet vil bruke karaktersekvensen vist ovenfor for å indikere tonenumrene, og den sendte meldingen vil derfor begynne som vist i den første linjen nedenfor:

 0132AF@CQ WA9XYZ@CQ WA9X0132AFYZ@CQ WA9XYZ@CQ W0132AFA9X ...
 synk##                  synk##                 synk##

Merk at de første seks symbolene (fire for synk, to for meldingslengde) gjentas for hvert 24. symbol. Innenfor de 18 informasjonsbærende symbolene av hver 24-symbolgruppe, gjentas brukermeldingen @CQ WA9XYZ i takt med sin egen naturlige lengde på 10 karakterer. Den resulterende sekvensen gjennomføres så mange ganger som det er plass til i en sendesekvens.

17.3.2. JT9

Alle saktemodusene i JT9 bruker nøklingsrate på 12000/6912 = 1,736 baud. Til sammenligning gjør innstillingen Fast at submodusene JT9E-H justerer nøklingsraten for å tilpasse seg til de økte toneavstandene. Meldingslengden er derfor mye kortere, og meldingene repeteres gjennom hele sendesekvensen. For detaljer, se Tabell 9 nedenfor.

17.3.3. MSK144

Standard MSK144-meldinger er strukturerte på samme måten som i FT8, med brukerinformasjon på 77 bits. Forlengs feilretting (FEC) gjennomføres ved at de 77 meldings-bit-ene utvides med en 13-bit syklisk redundanssjekk (cyclic redundancy check (CRC) (som beregnes ut fra meldings-bit-ene. Den sykliske redundanssjekken brukes for å detektere og fjerne de fleste falske dekodinger i mottakeren. Den resulterende 90-bits utvidede meldingen kobles mot et 128-bit kodeord ved bruk av en (128,90) binær kode for lavtetthets paritetssjekk (LDPC) utviklet av K9AN spesifikt for dette formålet. To 8-bit synkroniseringssekvenser legges til for å gjøre meldingsrammen 144 bits lang. Modulasjonen som brukes i MSK144 er forskjøvet kvadraturfaseskiftnøkling (Offset Quadrature Phase-Shift Keying, OQPSK) på 2000 baud. Bits med partallsnummer overføres over I-kanalen (i-fasekanalen, in-phase channel), mens bits med odde nummer går over Q-kanalen (kvadraturkanalen, quadrature channel). Individuelle symboler blir formet med halvsinusprofiler, som sikrer at en generert bølgeform har konstant amplitude (omhyllingskurve, envelope), nøyaktig som en bølgeform for minimumsskiftnøkling (Minimum Shift Keying, MSK). Varigheten for en ramme er 72 ms, slik at den effektive overføringshastigheten blir opptil 250 karakterer per sekund.

MSK144 støtter også kortformmeldinger som kan brukes etter at QSO-partnere har utvekslet begge kallesignal. Kortmeldinger består av 4 bits som koder R+rapport, RRR eller 73, sammen med en 12-bit nøkkelkode (hash-kode) basert på det ordnede paret av “til”- og “fra”-kallesignaler. En annen spesialutformet LDPC (32,16)-kode sørger for feilretting, og en 8-bit synkroniseringsvektor er lagt til for fylle opp en 40-bit ramme. Varigheten på en kortmelding blir dermed 20 ms, og kortmeldinger kan dekodes fra svært korte meteorping.

Rammene på 72 ms eller 20 ms i MSK144-meldinger gjentas uten mellomrom gjennom hele sendesyklusen. For de fleste formål er en varighet på 15 s per syklus passende og anbefales for MSK144.

Det modulerte MSK144-signalet opptar hele båndbredden på en SSB-sender, så sendingen er alltid sentrert på audiofrekvensen på 1500 Hz. For best mulig resultat bør filtrene i sender og mottaker justeres for å gi flatest mulig respons over området fra 300 Hz til 2700 Hz. Det maksimale tillatte frekvensavviket mellom deg og din QSO-partner er ± 200 Hz.

17.3.4. Oppsummering

Tabell 9. Parametere for raske modus
Modus FEC-type (n,k) Q Modulasjonstype Nøklingsrate (Baud) Båndbredde (Hz) Synk-energi Tx-varighet (s)

ISCAT-A

-

-

42

42-FSK

21,5

905

0,17

1,176

ISCAT-B

-

-

42

42-FSK

43,1

1809

0,17

0,588

JT9E

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

25,0

225

0,19

3,400

JT9F

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

50,0

450

0,19

1,700

JT9G

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

100,0

900

0,19

0,850

JT9H

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

200,0

1800

0,19

0,425

MSK144

LDPC

(128,90)

2

OQPSK

2000

2400

0,11

0,072

MSK144 Sh

LDPC

(32,16)

2

OQPSK

2000

2400

0,20

0,020

18. Astronomiske data

En tekstboks med tittelen Astronomical Data gir deg informasjon som trengs for å følge solen eller månen, med kompensasjon for EME Doppler-skift, og med estimat for EME Doppler-spredning og signalforringelse langs utbredelsesveien (path degradation). Klikk på Astronomical dataView-menyen for å vise eller skjule dette vinduet.

Astronomical Data

Tilgjengelig informasjon omfatter: nåværende UTC Date og tid; Az og El, månens storsirkelretning og elevasjon i grader fra ditt eget QTH; SelfDop, Width og Delay, ditt eget Doppler-skift, Doppler-spredning i Hz fra ytterkant til ytterkant og forsinkelse på dine egne EME-ekkoer i sekunder; og DxAz og DxEl, DxDop, og DxWid, med tilsvarende parametere for en stasjon som befinner seg i den DX Grid som er skrevet inn på hovedvinduet. Disse tallene følges av Dec, månens deklinasjon; SunAz og SunEl, solens storsirkelretning og elevasjon; Freq, din oppgitte operasjonsfrekvens in MHz; Tsky, himmelens estimerte bakgrunnstemperatur i retning av månen, skalert til operasjonsfrekvensen; Dpol, det romlige polarisasjonsavviket i grader; MNR, maksimal demping i dB for hele signalveien for EME (MNR, the maximum non-reciprocity, maksimal ikke-gjensidighet), som følge av en kombinasjon av Faraday-rotasjon og romlig polarisasjon; og endelig Dgrd (degradation), et estimat for signalforringelsen i dB i forhold til det best mulige tidspunkt med månen nærmest jorden (i perigeum) i en kald del av himmelen.

På de høyere mikrobølgebånd der Faraday-rotasjonen er minimal og det ofte brukes lineær polarisasjon, vil romlig avvik redusere signalnivåene. Noen stasjoner har iverksatt mekanisk justering av polarisasjonen for å motvirke dette tapet, og den nødvendige rotasjon som trengs predikeres i sanntid av verdien i Dpol. Positiv Dpol betyr at antennen bør roteres med klokken sett langs antennen og mot månen. For en disk-antenne skal føderen roteres med klokken når man ser inn i åpningen av føderen. En negativ verdi for Dpol betyr rotasjonen skal gjøres mot klokken.

Spissteknologien for å etablere tredimensjonal lokalisering av solen, månen og planetene er innebygd i en numerisk modell av solsystemet som vedlikeholdes av Jet Propulsion Laboratory. Denne modellen er numerisk innebygd i programmet for å frembringe tabellariske data som kan interpoleres med svært høy nøyaktighet. For eksempel kan himmelkoordinatene for månen eller en planet på et gitt tidspunkt bestemmes innenfor 0,0000003 grader. JPL sine tabeller over himmellegemene og interpoleringsrutinene er integrert i WSJT-X. Ytterligere detaljer om nøyaktighet, særlig angående beregnede Doppler-skift for EME, er beskrevet i QEX for november-desember 2016.

Himmelens bakgrunnstemperaturer slik de rapporteres av WSJT-X stammer fra "408 MHz all-sky map" av Haslam et al. (Astronomy and Astrophysics Supplement Series, 47, 1, 1982), skalert med frekvens i potens -2,6. Dette kartet har vinkeloppløsning på ca. 1 grad, og de fleste EME-antenner for amatører har strålebredder som er langt bredere enn dette. Din antenne vil derfor i stor grad glatte ut de varme områdene, og du vil observere langt færre ekstreme himmeltemperaturer. Med mindre du forstår dine sidelober og bakkerefleksjoner ekstremt godt, er det usannsynlig at mer nøyaktige himmeltemperaturer vil ha særlig praktisk bruk.

19. Nyttige programmer

WSJT-X-pakkene inkluderer programmet rigctl-wsjtx[.exe], som kan brukes til å sende CAT-sekvenser til en radio fra kommandolinjen, eller fra en batch-fil eller et skallskript; og programmet rigctld-wsjtx[.exe], som tillater at kompatible applikasjoner kan dele en CAT-forbindelse til en radio. Disse programversjonene inneholder de seneste riggdriverne for Hamlib  — de samme som brukes av WSJT-X selv.

Andre nyttige programmer som jt4code, jt9code og jt65code lar deg utforske omdanningen av meldinger på brukernivå til kanalsymboler eller "tonenummer" og tilbake igjen. Disse programmene kan være nyttige for noen som utformer en radiofyrgenerator, for å forstå den tillatte strukturen for sendte meldinger og for å studere adferden til feilkontrollkodene.

Kanalsymbolverdier for JT4 går fra 0 til 3. Det totale antall symboler i en sendt melding er 206. For å kjøre jt4code, skriv inn programnavnet fulgt av en JT4-melding i hermetegn. I Windows kan kommandoen og utdataene fra programmet se slik ut:

C:\WSJTX\bin> jt4code "G0XYZ K1ABC FN42"
     Message                 Decoded                Err? Type
-------------------------------------------------------------------
 1.  G0XYZ K1ABC FN42        G0XYZ K1ABC FN42            1: Std Msg
Channel symbols
 2 0 0 1 3 2 0 2 3 1 0 3 3 2 2 1 2 1 0 0 0 2 0 0 2 1 1 2 0 0
 2 0 2 0 2 0 2 0 2 3 0 3 1 0 3 1 0 3 0 1 1 1 1 1 0 1 0 0 2 3
 2 2 3 0 2 1 3 3 3 3 2 0 2 1 2 3 0 0 2 3 1 1 1 0 3 1 2 0 3 2
 0 2 3 3 0 1 2 1 2 1 0 1 0 1 1 1 1 3 0 3 0 3 2 3 3 0 3 0 1 0
 3 3 3 0 0 3 2 1 3 2 3 1 3 3 2 2 0 2 3 3 2 1 1 0 2 2 3 3 1 2
 3 1 1 2 1 1 1 0 2 1 2 0 2 3 1 2 3 1 2 2 1 2 0 0 3 3 1 1 1 1
 2 0 3 3 0 2 2 2 3 3 0 0 0 1 2 3 3 2 1 1 1 3 2 3 0 3

Kanalsymbolverdier for JT9 går fra 0 til 8, der 0 representerer synk-tonen. Det samlede antall symboler i en sendt melding er 85. Skriv inn programnavnet fulgt av en JT9-melding i hermetegn:

C:\WSJTX\bin> jt9code "G0XYZ K1ABC FN42"
     Message                 Decoded                Err? Type
-------------------------------------------------------------------
 1.  G0XYZ K1ABC FN42        G0XYZ K1ABC FN42            1: Std Msg
Channel symbols
 0 0 7 3 0 3 2 5 4 0 1 7 7 7 8 0 4 8 8 2 2 1 0 1 1 3 5 4 5 6
 8 7 0 6 0 1 8 3 3 7 8 1 1 2 4 5 8 1 5 2 0 0 8 6 0 5 8 5 1 0
 5 8 7 7 2 0 4 6 6 6 7 6 0 1 8 8 5 7 2 5 1 5 0 4 0

For det tilsvarende programmet jt65code er det bare de informasjonsbærende kanalsymbolene som vises, og symbolverdiene strekker seg fra 0 til 63. Synk-symbolene ligger to toneintervaller under datatone 0, og den sekvensielle plasseringen av synk-symboler er beskrevet i seksjonen for JT65-protokollen i denne veiledningen.

En typisk kjøring av programmet jt65code vises nedenfor. Programmet viser en pakket melding på 72 bits, vist her som 12 seksbits symbolverdier, fulgt av kanalsymbolene:

C:\WSJTX\bin> jt65code "G0XYZ K1ABC FN42"
     Message                 Decoded                Err? Type
----------------------------------------------------------------------
 1.  G0XYZ K1ABC FN42        G0XYZ K1ABC FN42            1:    Std Msg
Packed message, 6-bit symbols  61 36 45 30  3 55  3  2 14  5 33 40
Information-carrying channel symbols
   56 40  8 40 51 47 50 34 44 53 22 53 28 31 13 60 46  2 14 58 43
   41 58 35  8 35  3 24  1 21 41 43  0 25 54  9 41 54  7 25 21  9
   62 59  7 43 31 21 57 13 59 41 17 49 19 54 21 39 33 42 18  2 60

For en illustrasjon av kraften i den sterke feilkontrollkodingen i JT9 og JT65, kan du prøve å se på kanalsymbolen etter at du har endret en enkelt karakter i meldingen. For eksempel kan du endre lokatoren fra FN42 til FN43 i JT65-meldingen:

C:\WSJTX\bin> jt65code "G0XYZ K1ABC FN43"
     Message                 Decoded                Err? Type
----------------------------------------------------------------------
 1.  G0XYZ K1ABC FN43        G0XYZ K1ABC FN43            1:    Std Msg
Packed message, 6-bit symbols  61 36 45 30  3 55  3  2 14  5 33 41
Information-carrying channel symbols
   25 35 47  8 13  9 61 40 44  9 51  6  8 40 38 34  8  2 21 23 30
   51 32 56 39 35  3 50 48 30  8  5 40 18 54  9 24 30 26 61 23 11
    3 59  7  7 39  1 25 24  4 50 17 49 52 19 34  7  4 34 61  2 61

Du vil oppdage at enhver mulig JT65-melding skiller seg fra alle andre mulige JT65-meldinger for minst 52 av de 63 informasjonsbærende kanalsymbolene.

Her er et eksempel ved bruk av QRA64-modus:

C:\WSJTX\bin qra64code "KA1ABC WB9XYZ EN37"
     Message                 Decoded                Err? Type
--------------------------------------------------------------------------
  1 KA1ABC WB9XYZ EN37      KA1ABC WB9XYZ EN37          1:    Std Msg
Packed message, 6-bit symbols  34 16 49 32 51 26 31 40 41 22  0 41
Information-carrying channel symbols
  34 16 49 32 51 26 31 40 41 22  0 41 16 46 14 24 58 45 22 45 38 54  7 23  2 49 32 50 20 33
  55 51  7 31 31 46 41 25 55 14 62 33 29 24  2 49  4 38 15 21  1 41 56 56 16 44 17 30 46 36
  23 23 41
Channel symbols inkludert synk
  20 50 60  0 40 10 30 34 16 49 32 51 26 31 40 41 22  0 41 16 46 14 24 58 45 22 45 38 54  7
  23  2 49 32 50 20 33 55 51 20 50 60  0 40 10 30  7 31 31 46 41 25 55 14 62 33 29 24  2 49
   4 38 15 21  1 41 56 56 16 44 17 30 46 36 23 23 41 20 50 60  0 40 10 30

Kjøring av alle disse nyttige programmene med "-t" som det eneste argumentet i kommandolinjen frembringer eksempler på alle støttede meldingstyper. For eksempel når du bruker jt65code -t:

C:\WSJTX\bin> jt65code -t
     Message                 Decoded                Err? Type
--------------------------------------------------------------------------
 1.  CQ WB9XYZ EN34          CQ WB9XYZ EN34              1:    Std Msg
 2.  CQ DX WB9XYZ EN34       CQ DX WB9XYZ EN34           1:    Std Msg
 3.  QRZ WB9XYZ EN34         QRZ WB9XYZ EN34             1:    Std Msg
 4.  KA1ABC WB9XYZ EN34      KA1ABC WB9XYZ EN34          1:    Std Msg
 5.  KA1ABC WB9XYZ RO        KA1ABC WB9XYZ RO            1:    Std Msg
 6.  KA1ABC WB9XYZ -21       KA1ABC WB9XYZ -21           1:    Std Msg
 7.  KA1ABC WB9XYZ R-19      KA1ABC WB9XYZ R-19          1:    Std Msg
 8.  KA1ABC WB9XYZ RRR       KA1ABC WB9XYZ RRR           1:    Std Msg
 9.  KA1ABC WB9XYZ 73        KA1ABC WB9XYZ 73            1:    Std Msg
10.  KA1ABC WB9XYZ           KA1ABC WB9XYZ               1:    Std Msg
11.  CQ 000 WB9XYZ EN34      CQ 000 WB9XYZ EN34          1:    Std Msg
12.  CQ 999 WB9XYZ EN34      CQ 999 WB9XYZ EN34          1:    Std Msg
13.  CQ EU WB9XYZ EN34       CQ EU WB9XYZ EN34           1:    Std Msg
14.  CQ WY WB9XYZ EN34       CQ WY WB9XYZ EN34           1:    Std Msg
15.  ZL/KA1ABC WB9XYZ        ZL/KA1ABC WB9XYZ            2:    Type 1 pfx
16.  KA1ABC ZL/WB9XYZ        KA1ABC ZL/WB9XYZ            2:    Type 1 pfx
17.  KA1ABC/4 WB9XYZ         KA1ABC/4 WB9XYZ             3:    Type 1 sfx
18.  KA1ABC WB9XYZ/4         KA1ABC WB9XYZ/4             3:    Type 1 sfx
19.  CQ ZL4/KA1ABC           CQ ZL4/KA1ABC               4:    Type 2 pfx
20.  DE ZL4/KA1ABC           DE ZL4/KA1ABC               4:    Type 2 pfx
21.  QRZ ZL4/KA1ABC          QRZ ZL4/KA1ABC              4:    Type 2 pfx
22.  CQ WB9XYZ/VE4           CQ WB9XYZ/VE4               5:    Type 2 sfx
23.  HELLO WORLD             HELLO WORLD                 6:    Free text
24.  ZL4/KA1ABC 73           ZL4/KA1ABC 73               6:    Free text
25.  KA1ABC XL/WB9XYZ        KA1ABC XL/WB9            *  6:    Free text
26.  KA1ABC WB9XYZ/W4        KA1ABC WB9XYZ            *  6:    Free text
27.  123456789ABCDEFGH       123456789ABCD            *  6:    Free text
28.  KA1ABC WB9XYZ EN34 OOO  KA1ABC WB9XYZ EN34 OOO      1:    Std Msg
29.  KA1ABC WB9XYZ OOO       KA1ABC WB9XYZ OOO           1:    Std Msg
30.  RO                      RO                         -1:    Shorthand
31.  RRR                     RRR                        -1:    Shorthand
32.  73                      73                         -1:    Shorthand

MSK144 bruker en binær kanalkode, slik at de sendte symbolene har verdien 0 eller 1. Symboler med partallsnummer (indeksen starter på 0) sendes på I-kanalen (in-phase), mens symboler med odde nummer sendes på Q-kanalen (quadrature). En typisk kjøring av msk144code vises nedenfor.

C:\WSJTX\bin> msk144code "K1ABC W9XYZ EN37"
     Message                 Decoded                Err? Type
--------------------------------------------------------------------------
 1.  K1ABC W9XYZ EN37        K1ABC W9XYZ EN37            1: Std Msg
Channel symbols
110000100011001101010101001000111111001001001100110010011100001001000000
010110001011101111001010111011001100110101011000111101100010111100100011
C:\WSJTX\bin> msk144code "<KA1ABC WB9XYZ> R-03"
     Message                 Decoded                Err? Type
--------------------------------------------------------------------------
 1.  <KA1ABC WB9XYZ> R-03    <KA1ABC WB9XYZ> R-03        7: Hashed calls
Channel symbols
1000011100001000111011111010011011111010

20. Brukerstøtte

20.1. Hjelp med oppsett

Den beste kilden til hjelp til å sette opp din stasjon eller konfigurering av WSJT-X er WSJT Group på e-postadressen wsjtgroup@yahoogroups.com. Sjansene er gode for at noen med samme interesser og utstyr allerede har løst ditt problem og vil være glade for å hjelpe deg. For å poste meldinger her må du bli medlem av gruppen.

20.2. Feilrapporter

Et av dine ansvar som WSJT-X-bruker er å hjelpe de frivillige programmererne å gjøre programmet bedre. Programfeil kan rapporteres til WSJT Group (e-postadresse wsjtgroup@yahoogroups.com) eller WSJT Developers list (wsjt-devel@lists.sourceforge.net). Igjen, det vil være nødvendig å bli medlem av gruppen eller abonnere på listen. Du kan registrere deg på listen her.

For å være nyttig bør feilrapporter inneholde minst den følgende informasjonen:

  • Programversjon

  • Operativsystem

  • Presis beskrivelse av problemet

  • Nøyaktig rekkefølge av de steg som trengs for å reprodusere problemet

20.3. Ønsker om nye funksjoner

Forslag fra brukere fører ofte til nye programfunksjoner. Gode ideer er alltid velkomne: dersom det er en funksjon du gjerne ser i WSJT-X, beskriv det i så stor detalj som du synes er nyttig og send det til oss på en av e-postadressene som er opplyst noen linjer ovenfor. Husk å forklare hvorfor du mener denne funksjonen er ønskelig, og hvilke brukere som kan dele den oppfatningen.

21. Anerkjennelser og takk

WSJT-prosjektet ble påbegynt i 2001. Siden 2005 har det vært et prosjekt med åpen kildekode, og det inkluderer nå programmene WSJT, MAP65, WSPR, WSJT-X og WSPR-X. All kode er lisensiert under GNU Public License (GPL). Mange brukere av disse programmene, for mange til å nevnes individuelt, har bidratt med forslag og råd som har vært til stor hjelp i utviklingen av WSJT og dets søsterprogrammer.

For WSJT-X spesielt, vil vi anerkjenne og takke for bidrag fra AC6SL, AE4JY, DJ0OT, G3WDG, G4KLA, G4WJS, IV3NWV, IW3RAB, K3WYC, K9AN, KA6MAL, KA9Q, KB1ZMX, KD6EKQ, KI7MT, KK1D, ND0B, PY2SDR, VE1SKY, VK3ACF, VK4BDJ, VK7MO, W4TI, W4TV og W9MDB. Hver enkelt av disse amatørene har hjulpet med å bringe programmets utforming, kode, testing og dokumentasjon frem til dets nåværende stadium.

De fleste fargepalettene for fossefallet i WSJT-X ble kopiert fra det utmerkede, veldokumenterte åpen-kildekode-programmet fldigi, av W1HKJ med venner.

Vi bruker utviklingsverktøy og biblioteker fra mange kilder. Vi vil særlig anerkjenne viktigheten av GNU Compiler Collection fra the Free Software Foundation, "clang"-kompilatoren fra LLVM ved University of Illinois samt Qt Project fra Digia PLC. Andre viktige ressurser inkluderer FFTW-biblioteket ved Matteo Frigo og Steven G. Johnson; SLALIB, the Positional Astronomy Library ved P. T. Wallace; og en høypresisjons planetposisjonstabell med tilhørende programvare fra NASAs Jet Propulsion Laboratory.

Oversettelsen fra engelsk til norsk er gjort av LA6VQ Frode Igland.

22. License

Av åndsverksrettslige årsaker gjengis dette avsnittet på originalspråket. Det anbefales at du er innforstått med betydningen av den følgende informasjonen. Forstår du det ikke selv, må du be noen som forstår det om å forklare det for deg.

WSJT-X is free software: you may redistribute and/or modify it under the terms of the GNU General Public License as published by the Free Software Foundation, either version 3 of the License, or (at your option) any later version.

WSJT-X is distributed in the hope that it will be useful, but WITHOUT ANY WARRANTY; without even the implied warranty of MERCHANTABILITY or FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. See the GNU General Public License for more details.

You should have received a copy of the GNU General Public License along with this documentation. If not, see GNU General Public License.

Except where otherwise noted, all algorithms, protocol designs, source code, and supporting files contained in the WSJT-X package are the intellectual property of the program’s authors. The authors assert Copyright ownership of this material, whether or not such copyright notice appears in each individual file. Others who make fair use of our work under terms of the GNU General Public License must display the following copyright notice prominently:

The algorithms, source code, look-and-feel of WSJT-X and related programs, and protocol specifications for the modes FSK441, FT8, JT4, JT6M, JT9, JT65, JTMS, QRA64, ISCAT, and MSK144 are Copyright © 2001-2018 by one or more of the following authors: Joseph Taylor, K1JT; Bill Somerville, G4WJS; Steven Franke, K9AN; Nico Palermo, IV3NWV; Greg Beam, KI7MT; Michael Black, W9MDB; Edson Pereira, PY2SDR; Philip Karn, KA9Q; and other members of the WSJT Development Group.