En endefødet trådantenne er kanskje noe av det letteste man kan hive opp i full fart. Gjerne også praktisk på permanente installasjoner der man har begrenset med opphengspunkter og ikke mulig med et høyt punkt på midten.
Generelt blir en slik antenne ofte omtalt som en random-wire eller longwire. Ut ifra navnet “random” så er lengden tilfeldig og gjerne ut ifra hvor mye plass man har å boltre seg på. Har man mye plass kan man gjerne ha en tråd som er mange bølgelengder lang. Dette kan være gunstig som en god lytteantenne for de laveste frekvensene.
For en slik antenne må vi ha en impedanstilpassning i fødepunktet enten i form av en fast tilpassning som en balun eller en tuner. Automatiske antennetunere er populærere til dette formålet. Enten det benyttes en balun eller en antennetuner er det også viktig med god jord. Har man god jord kan det være nok med et jordspyd. I noen situasjoner er det mer gunstig med en eller flere lange tråder som radialer eller motvekt som kan legges langs bakken.
Selv om man kan “komme unna”” med en en tilfeldig trådlengde og tunere som kan takle svært høy impedans kan det være lurt å unngå å velge “dårlige lengder”. En endefødet longwire blir høyohmig når den er en halv bølgelengde lang (grunnfrekvensen), og ved alle harmoniske av grunnfrekvensen (2., 3., 4., …osv). Disse lengdene ønsker vi å unngå. På en lang antennetråd må vi også ta høyde for de neste halve bølgelengdene (harmoniske)
(Som en digresjon : Merk at på en senterfødet halvbølge-dipol blir det slik at man får lav fødeimpedans på grunnfrekvensen, og odde-harmoniske. Dvs 3. harmoniske, 5. harmoniske, 7., 9., … osv.)
Eksempel (med runde tall):
15m lang antenne, halv bølgelengde på grunnfrekvensen 10 MHz. (30 meter båndet)
Om vi ser for oss strøm-og spennigsfordelingen langs ledningen :
For grunntone og for alle harmoniske blir strømmen null og spenningen maksimal i endene.
10 MHz (grunntone)
Lav impedans i senter, høy impedans i enden.
20 MHz (2. harmoniske):
Høy impedans i senter, høy impedans i enden.
30 MHz (3. harmoniske):
Lav impedans i senter, høy impedans i enden.
40 MHz (4. harmoniske):
Høy impedans i senter, høy impedans i enden.
50 MHz (5. harmoniske):
Lav impedans i senter, høy impedans i enden.
På endene har vi høy spenning og lav strøm for alle harmoniske => høy impedans.
På midten har vi en “strømbuk” (høy strøm, lav spenning => lav impedans) for grunntone og de oddetalls-harmoniske.
På midten har vi en “spenningsbuk” (høy spenning, lav strøm => høy impedans) for partalls-harmoniske.
Om vi vil unngå alle de halve bølgelengdene på alle bånd vi ønsker å operere på må man sette opp en tabell. Ut ifra den tabellen får man da en liste med lengder man ønsker å unngå og med det som grunnlag kan man lage en liste med noen “gode lengder”
Sentralt i læringen om dette se for øvrig på smith-diagrammet I praksis vil man erfare at det vil være avvik i forhold til de teoretiske verdiene. F.eks høyde over bakken, om fødepunktet henger i nærheten av bygning. Tips om man ønsker å eksperiementere litt med lengden. I stedet for å klippe kabelen kan man ta et stykke av kabelen og legge den tilbake og helt paralelt langs lederen. Bruk gjerne strips eller tape slik at den ligger helt tett inntil. Erfaringsmessig vil en endefødet antenne plukke opp mer støy sammenlignet med en tradisjonell dipol-antenne som er tilpasset til en spesifikk frekvens. Er man i det “kreative hjørnet” en dag kan man prøve varianter med å føre tråden vertikalt og rett opp f.eks i en teleskopmast i glassfiber eller plast. En variant med “inverted L” kan også prøves. Der første delen er en vertikal komponent og siste delen er horisontal. The “Best” Random Wire Antenna Lengths Med utgangspunkt i lengdende som fremgår av artikkel blir det følgende mål i meter : 73 de LA4XLA
http://www.hamuniverse.com/randomwireantennalengths.html
