Amatørradio – En hobby uten grenser

Amatørradio – En hobby uten grenser2018-02-27T21:20:50+01:00

Hva er amatørradio?

Amatørradio er en fritidsinteresse som utføres av radioamatører. Radioamatørtjenesten er en lovlig tjeneste og er regulert i egen forskrift. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, NKOM (tidligre Post- og teletilsynet) utsteder radioamatørlisenser i Norge.

En radioamatør er en med interesse for radioteknikk og kommunikasjon som enten har kjøpt eller bygget sitt eget utstyr. Som lisensiert radioamatør er man privilegert på flere måter. Det tillates å ta i bruk radioutstyr som ikke omfattes av generell tillatelse gitt i lov om elektronisk kommunikasjon. Det tillates forøvrig bruk av høy sendereffekt og det er tildelt bånd (frekvens-segmenter) over hele radiospekteret. Det brede spekteret med mange frekvenser og bånd gir muligheter for ulike typer kommunikasjon og mange interesseområder. En del av frekvensene er ettertraktet av kommersielle aktører og radioamatørenes interesseorganisasjon jobber mot myndighetene og offentlige instanser for radioamatørenes interesser.

Uavhengig av hvilke områder man har lyst å utforske finnes det mye god informasjon og litteratur. Og det beste av alt, andre radioamatører som vellvillig deler sine erfaringer og kunnskap. Det er ikke uten grunn at hobbyen omtales som “en hobby uten grenser”. En radioamatør blir aldri utlært og for mange blir det en hobby som varer livet ut.

Ved beherskelse av elektronikk, sender/mottaker-teknikk og bølgeutbredelse, som er deler av pensum, kan det legge et godt grunnlag for forståelse av moderne og mer kompleks radio- og datakommunikasjon.

Veien til internasjonal radioamatørlisens:

I 2014 kom ny bok fra NRRL “Veien til internasjonal radioamatørlisens” også omtalt som “Den nye radioamatørens ABC”. Denne er pensum for den offisielle prøven. Denne følger internasjonal standard og lisensen du får tildelt gir deg muligheten til å praktisere hobbien også når du kommer til andre land som inngår i det internasjonale sammarbeidet. Utover boken finnes forøvrig endel god litteratur og diverse oppgaver.

Det anbefales å delta på et kurs, de største gruppene arrangerer årlige kurs. Behersker man elektronikk og matematikk på forhånd stiller man endel sterkere, men er ikke et krav for å kunne klare dette. Er man strukturert nok til å gå igjennom pensum på egenhånd kan man gå opp til eksamen som privatist når det passer. Bli aktiv i det lokale radioamatørmiljøet på forhånd, dette kan bli en god forberedelse før kurset!

Den_nye_radioamaorens_ABC

Forskrift og krav til ferdigheter:

I følge forskrift er det krav til ferdigheter innenfor følgende tema:

  • Elektrisitetslære, elektromagnetisk feltteori og radioteori
  • Komponentlære
  • Elektriske kretser
  • Mottakere
  • Sendere
  • Antenner og transmisjonslinjer
  • Bølgeutbredelse
  • Måleteknikk
  • Interferens og immunitet
  • Sikkerhet
  • Operasjonsteknikk
  • Nasjonale og internasjonale regler og prosedyrer.

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-11-05-1340

 

Interesseområder:

Innenfor hobbien er det et et mange muligheter med tanke på hva man foretrekker å holde på med. Noen ønsker å prate og komme i kontakt med nye mennesker, enten lokalt eller i det store utland. Andre liker gjerne å eksperimentere med å bygge, koble og få ting til å virke. En moderne radioamatør er opptatt av ny teknologi og kombinerer gjerne tradisjonelle radiosamband med ny digital kommunikasjon og Internet.

HF (High Frequency, Kortbølge, 3-30MHz)

Frekvensene som benyttes på HF gir grunnlag for kommunikasjon over store distanser eller til felles interesserte i nærområdet. Kontakt med andre radioamatører i hele landet eller kontakter til andre land kan gjøres med relativt enkle radio og antenneinstallasjoner.

Mulighetene for spennende eksperimentering med teknologi. Konkurranser (contensting) regionalt og internasjonalt, interessegrupper over radio – er bare noen av områdene du kan fordype deg i. I tillegg til telefoni (vanlig tale) er det også mange digitale modes og data kommunikasjon som kan benyttes.

icom-ic-7600

Bilder viser en tradisjonell og brukervennlig moderne HF stasjon fra Icom (IC-7600)

VHF-UHF-SHF (30-300MHz + 300Mhz-3GHz + 3GHz-30GHz)

http://en.wikipedia.org/wiki/Very_high_frequency
http://en.wikipedia.org/wiki/Ultra_high_frequency
http://en.wikipedia.org/wiki/Super_high_frequency

Ved siden av radio og TV kringkasting benyttes slike frekvenser kommersielt kun til lokal kommunikasjon, som f.eks. maritim radio og flyradio.

Frekvenser over 30 MHz blir vanligvis ikke reflektert i ionosfæren og vil da forsvinne ut i verdensrommet. Med stigende frekvens vil bølgelengden blir kortere og spredningen begrenses mer og mer til optisk horisont. Til gjengjeld har radioamatørene her fått tilgang til langt større frekvensbånd enn på kortbølge. Dette tillater bruk av mer plasskrevende overføringsteknikker som gir meget god lydkvalitet. Andre fordeler er mindre kosmisk støy og mindre antennedimensjoner.

På VHF og UHF båndet er det utstrakt brukt av relestasjoner (repeatere) rundt om i store deler av landet. Disse er gjerne strategisk plassert på fjelltopper med god optisk sikt slik at det blir best mulig dekning. Ved sending via relestasjonene kan man få god dekning selv med mindre håndholdte eller mobile sendere. Det er forskjellige relestasjoner for både telefoni (tale), men også for digital kommunikasjon og posisjoneringssystem. Noen av relestasjonene er knyttet sammen via radiolinker eller via Internet slik at man kan få kommunikasjon mellom brukere på helt forskjellige geografiske lokasjoner.

Radioamatørene liker imidlertid å eksperimentere og overskride grenser. Det ble fort oppdaget at det finnes spredningsfenomener og teknikker som likevel tillater stor rekkevidde på VHF og UHF. Kontakter gjennomføres via refleksjon på spesielle atmosfæriske lag, samt nordlys, meteoritter og månen. (For mer informasjon er noen av stikkordene Tropo, Aurora, Sporadisk-E, Meteorscatter, eMe)

Radioamatørene har også fått tildelt egne segmenter på en del satellitter som kan brukes for både tale og digital kommunikasjon. Noen oppretter egne nettverk eller tilslutter seg til større nettverk for datakommunikasjon.

Det finnes amatørbånd også over 30 GHz men disse har per i dag ingen betydning i Norge. Her ligger det et potensiale for folk med sans for eksperimenter! En kan enten kjøpe ferdige sendere/mottakere med tilbehør (antenner, forsterkere) eller bygge utstyr selv. Fra 13 cm og oppover finnes det imidlertid svært få kommersielle produkter for radioamatører.

Morse/telegrafi (CW):

Morsekoden er fortsatt i bruk, til tross for at mange tror det motsatte. Morse er en av de mest brukte kommunikasjonsmetoden mellom radioamatører på kortbølgebåndene, og andelen av radiokontaktene som går på CW er faktisk økende til tross for fremveksten av digitale modus og fritak fra morsekravet i lisensprøvene. At en så enkel kommunikasjonsprotokoll har overlevd 175 års teknisk utvikling er bemerkelsesverdig. Til tross for at koden er enkel, bærer den på noen dypere kommunikasjonsteoretiske egenskaper som gir den høy verdi til sitt bruk.

begali-iambic-paddle-key2

Bildet viser en Begali Magnetic Professional Iambic Paddle Morse Key

Forskjellige typer, ref.: https://en.wikipedia.org/wiki/Telegraph_key

Digital kommunikasjon på radioamatørbåndene:

Digital kommunikasjon kan brukes for å overføre både tale og data. Det er forskjellige behov og bruksområder.

APRS (eller Automatic Packet Reporting System) er et radiobasert kommunikasjonssystem (primært på VHF og UHF, men også mulig via HF) som gir deg mulighet for å annonsere informasjon, hendelser og posisjoner i sann tid. Systemet er i utgangspunktet lukket og helt uavhengig av Internet, men som et supplement er nettverket også knyttet til Internet (iGate) slik at data fra nettverket kan presenteres på websider.

D-STAR: brukes til digital overføring av både tale og data. Posisjonsrapportering kan også aktiveres ved bruk av GPS. (Primært på VHF og UHF, men også mulig via HF). En D-STAR relestasjon (repeater) er som oftest knyttet til Internett og har dermed muligheten for å transportere kommunikasjon frem til andre relestasjoner via Internet. Nyere radioer med støtte for D-STAR trengs.

ECHOLINK: Har mye til felles med D-STAR og kan brukes for å knytte sammen radioamatører over Internett ved hjelp av VOIP (Voice over IP) teknologi. Relativt rimelige håndapparat kan benyttes.

Broadband-Hamnet (Tidligere kalt HSMM-Mesh): Høyhastighets trådløs datasamband i 2,4GHz båndet. Muligheter for å benytte høy effekt og ved å kombinere dette med retningsantenner kan det opprettes samband over store avstander, som f.eks. kan være til stor nytte innenfor nødsamand.

Sambandstjenesten i NRRL:

Amatørradio er ofte brukt verden over som nødsamband ved naturkatastrofer og store ulykker når telefon, mobiltelefon, Internet og ellers andre samband feiler. Fordelen med amatørradio er uavhengighet fra fast infrastruktur. En radioamatør kan operere på mange forskjellige frekvenser med forskjellig rekkevidde slik at det alltid finnes en mulighet for å opprette samband. Digitale modes bidrar til at det også kan opprettes datakommunikasjon for f.eks. sending av meldinger eller e-post.

Radiospeiding:

Speiding er friluftsliv året rundt og opplevelser sammen med andre. Speiding er samarbeid om oppgaver, og speiding er vennskap som oppstår og utvikles underveis – også på tvers av landegrenser. For speiding foregår over hele verden og er en internasjonal, ideell bevegelse med ca. 38 millioner medlemmer i mer enn 150 land. Speiding handler om å engasjere seg for andre enn seg selv, både for dem du har rundt deg og for mennesker du ikke kjenner.

Amatørradio er også en spennende aktivitet for speidere, JOTA – Jamboree on the Air er en årlig aktivitet der speidere og radioamatører enten de er speidere eller ikke, bruker radio til å kommunisere mellom speidergrupper og andre kontakter i inn og utland.

Radioorientering (RPO):

Radioorientering er en sport hvor målet er å finne oflagg poster i terrenget ved hjelp av kart, kompass og en radiopeilemottaker. Sporten har flere navn fra revejakt, radiopeileorientering til den internasjonale betegnelsen ARDF – Amateur Radio Direction Finding. Radioorientering har mange muligheter, fra konstruksjon og bygging av utstyr til å trene kondisjon, orientering og radiopeiling.

Moderne hjelpemidler:

Ut ifra hva interesseområder man har er det varierende i hvilke grad man blander inn datamaskiner, Internett og ellers andre teknologier. Datamaskiner og bruk av Internett blir for mange et hjelpeverktøy for å få gjort ting mer effektivt. Det kan være innhenting av sanntidsopplysninger om vær og forhold som kan ha interesse for radiobølgeutbredelse, føring av elektronisk logg, utveksling av elektroniske QSL-kort, styring og programmering av moderne radioer,

Andre lenker til inspirasjon:

Norsk Radio Relæ Liga (NRRL)

http://www.nrrl.no/

American Radio Relay League:

http://www.arrl.com/

http://www.arrl.org/what-is-ham-radio/

http://www.arrl.org/wedothat-radio-org/

Om Amatørradio :

http://no.wikipedia.org/wiki/Amatørradio

http://en.wikipedia.org/wiki/Amateur_radio

Kilder : Deler av tekst er hentet fra NRRL, Forskrift om radioamatørlisens. Redigert, kommentert og supplert med mer informasjon. Reidar Angeltveit. LA4XLA


Bergensgruppen av NRRL, Totlandsvegen 501, 5226 Nesttun.
Bruk "Kontaktskjema [LINK]"
Go to Top